Gull og grønne skoger på Fjorda

Endelig var Dagen kommet! Dagen Sunniva og jeg har gledet oss til så lenge. Denne turen har vi planlagt og tenkt på siden i vinter, og vi har tittet i flere bøker og tenkt på hvor vi skulle dra.
Plan A ble å padle i Gautefall i Telemark. Men den turen krevde to packrafter, og siden jeg bare fikk tak i en packraft, hadde vi en god plan B, som vi da måtte gå for, og det var å padle Fjorda.

Fjorda er et stort vann i Gran kommune, rett ved Randsfjorden. Vannet er delt opp av mange halvøyer og øyer, og det er mange "fjordarmer" og sund, derav navnet Fjorda. Fjordene og vannene har også artige navn, slik som Haukrævsundet, Lortræva og Potten.

Det er litt planlegging i forkant av turen. Vår plan er å være på tur i seks dager, og det er lenge siden jeg har vært på tur så lenge. Jeg vil ha alt på stell, og ber om innspill til pakklisten slik at jeg ikke skal glemme noe. Man skal jo lytte til erfarne fjellfolk!
Sunniva rydder i slukboksen sin og velger ørretsluker med omhu. Sunniva og jeg skriver meny for hele uka sammen, og vi lager frokostblanding. Se nederst i  blogginnlegget for oppskrift!

En hustrig og kjølig søndag ettermiddag i begynnelsen av august blir vi kjørt til Fjorda. På taket av bilen har vi lastet kajakkene. Omtrent midtveis ved Randsfjorden tar vi til venstre inn en grusvei mot sørenden av Fjorda, og det er en ordentlig langdrøy vei. Når vi kommer frem er klokken halv syv, det blåser godt og bølgene slår innover mot land. Vi fryser fort når vi går ut av bilen, og vi forter oss å pakke kajakkene og få hadetkos. Det kjennes litt rart å skulle være vekke fra hverandre så lenge.

Siden det er så sent på kvelden, padler vi bare noen titalls meter til et nes hvor det er en fin leirplass. Det er verre med flat liggeplass til telt, hele leirplassen er skrå! Men vi leter og finner til slutt en plass på ca to ganger to meter i blåbærlyngen. Teltet kommer opp i rekordfart, og soveposer rulles ut. Etter et kjapt måltid Real, kryper vi inn i posene våre og tar resten av kvelden med ro. Ute har det begynt å regne, og det er utrolig beroligende og betryggende å ligge og høre at regnet trommer mot teltduken.
Vi har tatt med lesestoff og en kortstokk, og det blir søndagskveldens underholdning!

Når vi våkner på dag nummer to,  blåser det fremdeles like friskt. Skyene har letnet noe, og det regner ikke, men jeg vet det er meldt ustabilt vær. Jeg syns bølgene ser høye ut ute i Haukrævfjorden, og er usikker på om vi tør å begi oss ut der. Etter å ha kjent på vannet, blir vi overrasket over hvor varmt det er, det må være minst 22 grader! Jeg avgjør at det ikke er noe problem å havne i dette vannet, og bestemmer meg for at vi må ut og prøvepadle litt etter frokost.

Først utforsker vi den lille halvøya litt, og titter på hytteturister som farer inn og ut med båtene sine. Det er ikke så mange av dem - fire, fem stykker kanskje? Jeg ser at det ligger en og annen hytte i det området vi skal padle gjennom, og er spent på hvor mye folk vi vil møte.



 

Det er rikelig med krekling ved Fjorda! Dette lite kjente og brukte bæret smaker ganske så annerledes enn blåbær, og skal være supersunt og fullt av antioksidanter.

 



Så prøver vi å padle litt. Vinden både løyer og øker på, av og til blåser det så det hvitner av bølgetoppene. Men vi må bare prøve. Vi gidder da ikke ligge på denne halvøya i seks dager!

Og vi innser med en gang vi kommer utpå, at dette kommer til å gå greit. Vi skal rundt neset dere ser til høyre - og jeg tror vi skal fikse den biffen. Jeg bestemmer meg for at vi flytter oss i dag!

Vi pakker sammen utstyret vårt og legger spente i vei, med stø kurs mot sønnavinden og bølgene. Planen er å holde kursen rett mot sør, og så snu mot nord når vi er kommet ca midt på neset. Den planen fungerer fint, og vi snur og følger land på skrått bortover, og vi skal etterhvert inn en smal og lang fjord. Før denne ser jeg imidlertid at vi må runde enda et nes. Da må vi legge oss enda litt mer mot vest, og kajakkene kommer nesten sidelengs med bølgene. Så har vi hele søre Haukrævfjorden ved siden av oss, og de bølgene som kommer nå, har brukt god tid på å vokse seg store. Det høres ikke mye ut med en halvmeter høye bølger - men tro meg, det er det når du ikke har padlet i slikt vær før.
Kajakkene ruller fint med bølgene, og jeg holder et vaktsomt øye med Sunniva og forteller henne hvordan hun skal styre kajakken. Hun syns det er litt slitsomt at kajakken hele tiden legger seg sidelengs med vinden, men når hun skjønner at vinden nærmest blåser farkosten hennes dit vi skal, og alt hun trenger å gjøre er å styre, blir det straks lettere.

Litt etter har vi rundet neset, og vi legger oss inn i en rolig bakevje der vinden ikke tar tak. Sunniva legger sin kajakk inntil min, og utbryter
"Mamma! Det var gøy å padle i bølgene!"
Aner jeg en begynnende elvepadler her? Men jeg er enig. Det var kjempegøy!



 

Så fortsetter vi innover den smale og langt roligere fjordarmen, men vinden bare blåser oss avgårde. Vi legger oss side om side, og lar oss styre av sønnavinden mens vi betrakter landet som farer forbi. En flokk på syv kanadagjess beiter i myra ved vannet, og de betrakter oss vaktsomt.

 

 

Når vi har padlet en time eller to, begynner Sunniva å bli litt sulten. Hun får bestemme pauseplass, og går for en flat og bred øy som tydeligvis er en godt brukt leirplass.
Det blåser godt, og vi tar med oss mat og det vi trenger, og går til nordenden av øya. Der tar vinden mindre.
På menyen står det viltgryte med reinsdyrskav! Namnam. Jeg plukker litt einer og tyttebær som garnityr, og Sunniva finner rødskrubb. En spiselig, nydelig sopp som tilfeldigvis er helt uten mark! Sunniva får rense og dele opp, og vi steker den i godt med smør og krydrer den litt. Vi smaker, og er enig om at det var god sopp! Den må oppi reinsdyrgryta.



Det blir et nydelig måltid. Visste dere at mat smaker mye bedre når man er ute? Ta med maten ut, så skal du selv se!

Der vi sitter i ro og mak etter middagen, ser vi at det ligger en vindskjermet og fin liten leirplass inne i ei lun lita vik. Vi bestemmer oss for å flytte oss dit, og ta den andre natta der.

Det er en flott plass vi har funnet. Det virker som hele Fjorda er enkelt for padlere, leirplasser overalt og veldig enkelt å legge inn til land.

På dette stedet får vi ikke noe problem med å finne flat plass til teltet, og så dukker sola fram! Vi er litt kalde enda etter all vinden, men Sunniva vil bade med en gang. Det er klart vi må det! Det er en flott badeplass. Så uti med oss, og jeg syns det er deilig å dukke seg, selv om det var mye kaldere vann på denne plassen enn der vi var i går.

Etterpå kryper vi oppi soveposene og blir gode og varme.

Rundt leirplassen kryr det av liv. Fugler i skogen, og over oss skvatrer kanadagjessene der de flyr frem og tilbake. På noen små furubusker ser vi flokker med rare grønne larver. De sitter i en klynge og gnager i seg barnåler, og det rare er at når vi nærmer oss, begynner de å rykke med kroppen - de bøyer den fort tilbake, og så frem igjen, og gjentar det. Det er nok en form for selvforsvar eller avledning, tenker jeg.

 

Det er byger og regn rundt omkring, og vi har vært utsatt for litt drypp i dag vi også. Jeg prøver å tørke klær innimellom, mens vi tar kvelden tidlig i teltet.

Bak leirplassen vår er skogen omkranset av myr. Jeg oppdager raskt at det er multer i myra. Jeg elsker multer! Det er ikke noe jeg er så vant med akkurat, men de få gangene jeg får det - det er bær som smelter på tunga.

Jeg må straks ut og plukke. Jeg tar med meg turkoppen og labber ut i myra med crocs på bare føtter, uten tanke for hva som kan befinne seg i myra. Jeg trår på myk mose og finner multer her og der, men de færreste havner i koppen, og det gjør de kun for fotoets skyld - de fleste havner rett i munnen!

Jeg får ha gullbæra for meg selv. Sunniva liker nemlig ikke multer.

Men i det jeg trør rundt i myra, hvisler det plutselig en grå hoggorm bare centimeter fra foten min. Jeg skvetter litt, men innser med en gang at den er redd for meg og den er på vei vekk fra meg. Jeg går rolig til siden og forteller Sunniva at det er hoggorm på myra!

Så spennende! Det skulle jeg jo ikke ha sagt. Hun blir straks redd, men noen timer etterpå begynner hun å spørre hvordan hoggormen ser ut og hvordan den oppfører seg. Og dagen etterpå vil hun ut på hoggormsightseeing i myra. Vi prøver litt, men i dag vil den ikke frem. Den har nok funnet seg et bedre gjemmested.

 

Dagen etter, nummer tre, har vi ikke tenkt å bytte leirplass. Vi vil bare padle en liten tur, og ta det med ro. Også denne dagen er det meldt ustabilt vær, og vi tar med oss regntøy når vi legger ut på padletur. Vi pakker med oss både lunsj og middag, hvem vet hvor lenge vi blir borte?

I dag padler vi inn en sidefjord som fører til et mye større område med fjorder, leirplasser og øyer. Det er for stort til at jeg ville ta med meg Sunniva på en tur rundt her, men en liten titt kan vi alltids ta.

Vi ser et par andre padlere som har slått leir på en øy, og vinker blidt til dem. En liten stund etterpå tar vi dagens lunsj med rett i koppen, og samtidig plukker vi blåbær til kveldsmaten. Vi har nemlig tatt med vaniljesaus og tørrmelk, så i kveld skal vi virkelig kose oss!

 

Vi padler videre, og nå får vi selskap av ender. Vi ser mange typer, men det er ikke enkelt å finne ut av hva slags typer ender de er. Vi tror vi ser laksand, kvinand, amerikablesand. Og stokkanda, den er vi sikker på!

 

Noen av endene er rimelig menneskevante, og svømmer rett ved kajakken til Sunniva. Hun storkoser seg, og vi padler lenge langs vannkanten, sammen med endene. De svømmer inn og ut av sivet, fanger små insekter, og håper nok på en godbit fra oss. Beklageligvis har vi ikke noe med oss.
Takket være disse søte amerikablesendene oppdager vi skogens gull inne i blåbærlyngen. Sunniva spretter ut av kajakken og plukker dem med seg i sydvesten sin.



Når vi er tilbake ved leirplassen, er vi fornøyde med dagens opplevelser. Vi har hatt lite regn, men fremdeles ustabilt vær. Jeg sjekker været, og ser at det skal regne i hele natt og halve dagen i morgen. Da tenker jeg at det er bare å komme seg inn i teltet og skalke lukene, og det gjør vi.

 

Natta blir våt. Klokka seks setter det i å regne, og det regner og regner og regner. Og blåser og blåser. Vi koser oss i teltet vi, med vri åtter og krig og gris og fem hundre og alle kortspill vi kan. Jeg krever spillepauser av og til, for jeg vil også lese litt bok. En vakker bok om India trollbinder meg, og jeg lever meg inn i Indias verden av krydder og vakre kvinner, vonde skjebner og fantastiske bryllup. Kontrastenes land!
Om natta våkner jeg og får ikke sove. Vinden røsker tak i teltet og selv uten høreapparat hører jeg det skikkelig godt! Det er vanskelig å sovne når man er redd for at teltet skal blåse avgårde over hodet på en.
Men det går bra! Etter å ha tatt et par piller for hodeverk sovner jeg igjen, og våkner ikke før morgenen etter, fjerde dagen på tur. Det blir en lat morgen fordi det fremdeles regner, og vi inntar frokosten inne i teltet.
Vi bestemmer oss for å flytte oss i dag, og straks etter frokost er vi så heldige at regnet avtar. Vi pakker sammen og vinker farvel til den fine leirplassen vår.
Ved hytta noen titalls meter unna har det kommet folk, og vi må vinke og utveksle noen ord før vi fortsetter. Snart er vi på vei inn en ny smal og lang fjordarm, og vi ser leirplasser tett i tett, ved hver 100. meter. Etter en kort lunsjpause fortsetter vi, og snart ser vi en leirplass vi kunne tenke oss. Der fjorarmen er aller smalest, bare ca ti meter på tvers, er det en stor og fin leirplass med god utsikt mot begge retninger av fjorden. Det ser også ut som en fin badeplass.
Og endelig, nå kommer sola! Ohlala! Det blir varmt og godt, og vi avgjør at nå skal vi bade!

 

Her rår freden. Blikkstille vann og sola varmer. Jeg storkoser meg. Nå har vi fått opp teltet, alt som var vått henger til tørk, og vi kan se frem til sol resten av dagen og i morgen. Vi legger bamseunderlaget på en flatning nede ved vannet, og koser oss med å spille kort. Paret vi så forrige dagen med kajakk padler forbi, og vinker blidt til oss før de fortsetter. Stille og rolig padler de, øyeblikksnyterne.

 



Crocs er utmerkede leirsko! De fungerer også godt som badesko, og er lette å frakte med seg. Tørker superfort!

Dette blir den fjerde natten vår på tur, og det blir endelig en natt uten regn og sur vind. Vi legger oss i nitiden, og jeg får meg en god time med boka mi før jeg må bukke under for kveldsmørket og får besøk av Jon Blund.

Dag nummer fem tar vi det med ro. Været er fremdeles strålende, og vi bestemmer oss for å flytte oss litt nærmere Velmunden i dag, det store vannet vi skal padle langsmed mot Storviksundet, der vi skal bli hentet neste dag.
Det blir rolig nedpakking og kos i sola. Når kajakkene er ferdiglastet, finnes det ingen stressmomenter og vi kan bruke hele dagen om vi vil, på å finne frem til en fin leirplass.

Det er nydelig å padle i stille vann. Hvis du ikke har gjort det, burde du sette det på listen din av ting du skal gjøre før du dør. Alle burde ha en slik liste.
Å se steiner og vegetasjonen under vann gli magisk avgårde...å snuse i seg duften av solbrent lyng fra skogkanten rett ved vannet....å se den gamle, laftede skogskoia der, fra da det å leve på et slikt sted ikke var fritidsfordriv, men en nødvendighet for å overleve i hverdagen...ja, det er slikt som driver alle tanker om stress og negativitet i hverdagen vekk, og skaper ro og fred i sjela.

Utpå ettermiddagen er vi kommet nesten til Storviksundet da vi ser en fin liten leirplass.
Det blir vårt siste overnattingssted, tenker vi, og legger til land. Opp med teltet og tarpen, ut med soveposene og frem med maten. Snart er vi ferdig bespist, og begynner å samle lyng og ting for å pynte litt opp. Vi lager oss hver vår fine lyngkrans, og vi pynter opp med en bukett reinlav og litt bær og sopp.

 

Når kvelden kommer, viser regnskyene seg igjen, og jeg vet det er meldt regn dagen etterpå. So be it! Vi er da vikinger, og vi er vanntette og kan takle litt regn. Det blir en magisk kveld da solstrålende lurer seg bakom regnskyene og lyser på oss med varme stråler. En båtfisker med oter flyter stille forbi og bølgene bryter stillheten i det speilblanke, mørke vannet.



 

På den aller siste dagen, dag nummer seks, har vi ikke dårlig tid, men fordi det er meldt regn mesteparten av dagen, har jeg lyst til å pakke og komme oss inn til kanoutsettingsplass tidlig. Det går fint, det er bare en liten halvtime å padle. Når vi er der, gjør jeg alt klart for henting, og så er det bare å slå opp teltet. Så tar vi oss en gåtur, og spiser litt lunsj på en benk ved vannet noen hundre meter unna. I det vi er ferdig med å spise kommer regnet, så vi pakker raskt sammen og kryper inn i teltet. Det blir igjen noen timer med kortspill og lesing, før regnet igjen letner og vi kan ut og røre på de stive beina våre.
Vi går en tur langs skogkanten og jeg titter inn mellom trærne etter skatter. Plutselig ser jeg dem, tre små lysende guloransje kantareller blant mosen. "Se Sunniva!" peker jeg, "kan ikke du hente dem?"
Det gjør hun, men snart roper hun "jeg tror vi må gå tilbake mamma!"
Jeg lurer på hvorfor, og hun forteller at det er kjempemye kantarell i skogen. Jeg følger etter henne, og jammen har hun rett. Så mye kantarell har jeg aldri sett på en plass noensinne!
Vi går tilbake og henter en pakkpose og teltposen, og så bruker vi de to siste timene av dagen på å få med oss all kantarellen. Vi sitter og renser den når vi blir hentet.
Skogens gull. Er den ikke nydelig?

Jeg innser at turen vår er over. Det blir godt å komme hjem og sove i sin egen myke seng, med en god og varm dyne.
Likevel syns jeg det er vemodig at seks dager med Sunniva er over. Det har vært fantastisk å være på tur med jenta mi, og spesielt å være så tett på så lenge. Tusen takk for turen, Sunniva!


 Marias glutenfrie frokostmüsli:

100 g glutenfrie havregryn

50 g hakkede mandler

50 g hakkede valnøtter

50 g solsikkekjerner

50 g linfrø

50 g sesamfrø

50 g kokosmasse

50 g tørket frukt (jeg liker best banan)

2 ss honning

2 ss Virgin olivenolje

Smelt honningen. Bland alt i en bolle, og bre det utover en stekeplate kledd med bakepapir. Stek på 150 grader i 15 minutter, rør rundt halvveis i stekingen. Avkjøl og oppbevar på glass. Kan spises med yoghurt eller melk.

Hvis du skal ha med på tur, fordel i poser med et par spiseskjeer tørrmelk. Da er det bare å blande ut med kaldt vann, og så er frokosten klar.