Urmennesket i deg....
Når får du egentlig kontakt med urmennesket i deg selv?
Er det når du har på deg den nye skidressen, og jager kilometre innover i nypreppede silkeføreløyper?
Eller er det når du spenner på deg ski og går i ren og urørt glittersnø i eventyrskog....
Når du snur deg, ser skisporene du nettopp laget og vet at de samme sporene har fulgt dine stamfedre som en gang valgte å bosette seg i dette kalde landet.
Du nyter det kalde vintereventyret som sender glitrende dryss ned over deg der du andektig glir gjennom det snøtunge landskapet.
Og du priser deg lykkelig for at du kan gå her og bare nyte - kontra dine forfedre, som ikke hadde noe valg, som gikk her fordi de måtte jakte, sanke, overleve. Hvordan så de på denne kulden? Så de noe av det vakre, eller ønsket de bare at alt skulle forsvinne? Eller så de kulden som en del av en helhet, noe som måtte være der for at kretsløpet skulle bli fullkomment?
Så kjenn litt på det - urmennesket i deg selv, de enkle klærne og treskiene vi den gang gikk i - og kjenn at du er takknemlig. Takknemlig for tiden vi lever i, takknemlig for historien vår som gjør oss til det folket vi er. Et folk som elsker friluftsliv, ski og snø.
