På sykkel til Ertsvika

Jeg elsker Ertsvika.

Jeg flyttet til Hurum høygravid, og det var en barselvenninne som tipset meg om Ertsvika. Det var den første stranden jeg oppdaget etter å ha flyttet hit, og det ble -mange- turer til Ertsvika med vogn før jeg etterhvert oppdaget flere flotte steder.
Nå har vi nok ikke vært der på 3-4 år, og ungene husket det ikke. Sist lå Sunniva i vogna og sov i den deilige varmen, mens Sigurd hang fast på ryggen min i et luftig bæresjal.
Nå er de blitt så store begge to. Så vi tok sykkelen fatt. Når veien man skal gå på er flat og fin, er det mye mer gøy med sykkel.

Alltid noe å oppdage og undersøke! 

Fremme ved idylliske Ertsvika. Det er en herlig plass å være om våren og sommeren. Likevel foretrekker jeg andre plasser når vi skal bade og kose oss i sola, fordi Ertsvika tiltrekker mye båtfolk og bukta er som regel full av båter på fine dager. Da drar vi heller til steder hvor vi kan bade uten å være redde for å bli truffet av båtmotorer.

Denne elva/bekken endrer størrelse fra stor til medium til liten gjennom sommeren. Det som er artig er at den endrer løp ut gjennom stranda for hvert år som går. Skyller ut mengder med sand ut i vika, og bølgene skyller sanden møysommelig opp på stranden igjen. 

År etter år etter år....det finnes vel knapt noe som er så evig som bølger...?

Gøy å tegne i sanden! Det går i hjerter, jenter og dinosaurer.

Mine små oppdagere.

Dag og natt. Denne vakre blomster bergtar meg hver gang. Liten og ser skjør ut, men synet bedrar. Det er en hardfør blomst som finner seg til rette mange steder. Jeg har den også i min egen hage! 

"Se mamma! Der er Kruse Knallkul!"
Vi har sett de aller fleste karakterene i serien om den lille redningsskøyta Elias, på Hurum. Enda en ting som gjør det moro å gå på tur!

Så begir vi oss hjemover igjen. Det er moro å sykle -til- Ertsvika, nesten bare nedover! Det betyr at vi må gi oss god tid hjemover, og det blir noen pauser for å puste i bakken og titte på naturens undere.

På gjensyn, Ertsvika!