"Visst fanden skal der skytes!"

9. april 1940

Norge er under angrep fra Tyskland. 

Landet er mørklagt, alle fyr er slukket. Et stort krigsskip og dens fire følgesskip har blitt tidlig oppdaget, men det er ikke før Filtvedt fyr melder at man har hørt tysk tale om bord, at det blir gitt beskjed til kommandant Birger Eriksen om at tyske krigsskip er på vei innover Oslofjorden, i stummende mørke. Det største krigsskipet, en topp moderne krysser, heter Blücher. Dets mål er å ta den norske kongefamilien til fange.

8. april 2017

En liten familie på to er på vei mot ferga som skal frakte mange glade huringer over til Oscarsborg denne solrike og litt kjølige vårdagen. Det er Maria og seksårige Sigurd. Sigurd er spent og yr over å få bli med ferge, å kjøre båt er ikke akkurat hverdagslig kost for ham. 

Mamma tar det hele med stoisk ro, og hilser blidt på den ene og andre av kjentfolk som finnes på brygga.

Som noen av de siste kommer de om bord, og der får Sigurd tilbudt bolle og saft, og takker pent i det han tar imot. Etter å ha gått kanossagang mellom alle menneskene på den tettpakkede båten, finner Sigurd ut at det er tøft å se stå bakerst og se på bølgene og mønsteret propellene lager, og ikke minst bråket! 

Mamma Maria koser seg også på båtturen, og betrakter naturen rundt seg og ser for seg padleeventyrene som kan utspille seg her ute. Når Oscarsborg nærmer seg, er det de oppstilte kanonene som blir gjenstand for Sigurds oppmerksomhet.

Ferga runder øya på nordsiden, og snur så mot sør igjen på den andre siden. Der får Sigurd øye på Elias! Også kalt Redningsskøyta. Den hilser familien blidt med en durabelig sjøsprøyt, og Sigurd vinker ivrig. Elias svarer med å blinke blått!

Det hører med til historien at det var tvil fra overmakten i Norge om man burde skyte eller ikke. Men kommandanten er en erfaren veteran fra 1. verdenskrig, og utbryter følgende: 

"Visst fanden skal der skytes med skarpt!
Enten blir jeg stilt for krigsrett eller jeg blir behandlet som krigshelt. Fyr!"

På Oscarsborg blir det åpnet ild klokken 0421. To av de store kanonene fyrer av, flere finnes det ikke bemanning til denne dagen. Dessverre virker ikke utstyret som skal måle avstanden til skipet, men kommandant Birger Eriksen klarer å bedømme avstanden uten avstandsmålere. Han anslår den til ca 1200 meter. Ilden står tjue meter ut av munningen idet de uerfarne soldatene fyrer av kanonene, den ene med navnet Moses. Den ene kanonen treffer, og soldatene som opprinnelig var kjøkkengutter, vakler rundt i sjokk. Blüchers kommunikasjonssystemer blir rammet, og ammunisjonslageret tar fyr.

Rolig legger ferga til kai, og alle ombord får gå av. En flott kommandant hilser velkommen, og forteller hva som skal skje. Han peker og viser vei til både museum, kanonstillinger og kommandantbolig. Det er tunnellsafari for barna. Denne dagen er både ferga og alle severdigheter gratis, og Sigurd gleder seg mest til å se kanonene og torpedobatteriet. 

De fleste toger med de små barna sine til hotellet og programoversikten som er satt opp der. Sigurd vil ikke dit riktig enda. og sleper sin mamma over broa, og opp til kommandantboligen. Han vil til torpedoene!

Kommandantboligen er en gammel, stor og flott bygning. Det blir holdt godt i hevd, og står som et ærverdig minnesmerke fra tidligere tider. 

Bak boligen går det en bratt sti nedover, og den tar Sigurd sikte på. Han spretter nedover den steinete stien, mens det går litt roligere med mor, som er mest opptatt av å iaktta naturen rundt seg, og ikke minst de store, flotte blåveisene som vokser på denne øya. Det må være varmen her som gjør at de er så flotte?

Litt etter spretter Sigurd ut på en bredere gangvei, en de ville ha kommet til hvis de hadde fulgt den vanlige gangveien. Men denne familien er ikke som alle andre, og liker å ta spennende sideveier. 

Femti meter etter åpenbares døra i fjellet som fører inn til torpedobatteriet. Den store døra er åpen, og rett innenfor er en kort tunell som fører til en låst dør. Sigurd må skuffet innse at han ikke får se batteriet som ligger der nede i dag, men det gjør ingenting - det står en flott torpedo på utsiden! Han får leke og klatre litt der, og mamma Maria må posere litt, før ferden går videre. 

Klokken 0425 blir Blücher truffet av to torpedoer fra Oscarsborgs torpedobatteri, som ligger under vann. Det ryker kraftig fra skipet, og alt mannskapet som befinner seg om bord, skynder seg opp på dekk. Det er kaldt i lufta og snø på fastlandet, så det å hoppe i vann befinner seg nok ikke som noen fristende badetur. Men hvilket valg har de?

Opp en skikkelig bratt sti, der klyver Sigurd som en annen fjellgeit. Mamma Maria med sin høydeskrekk kikker urolig oppover, men alle foreldre vet at man ikke kan skuffe barna sine. Så hun tar et godt tak i jernstanga som er den eneste støtten opp den bratte fjellveggen, og går på (u)stø ben oppover. 

Oppe på toppen er det fin utsikt over Oslofjorden, og det står et par kanonstillinger/antiluftskyts der. Sigurd er overalt, og vil se og undersøke. Han setter seg på antiluftskytssetet, men å kjenne på hvordan det var å sitte her for 77 år siden har han nok ikke innsikt nok til...enda.

Snart går familien videre, og nå vil Sigurd ha den gratis isen han ble lovet av kommandanten. Den blir raskt innløst, og så er det bort til hotellet og vente på å bli med på tunellsafari. 

Det syns Sigurd er litt skummelt. Da får ikke foreldrene være med, og det er nok ikke så greit når man er seks år og det ikke er noen andre kjente der. 

Men det går fint! Når første pulje med barn som har vært på tunellsafari kommer gående med tøffe hjelmer og uniform, syns Sigurd det ser gøy ut. Og han får ivrig på seg den samme habitten, og må stille opp på rekke med de andre "soldatene". De får en kort instruks av en ung guide, lærer å hilse og "smelle" med foten på soldatvis før de marsjerer, et, to, et, to, et, to, avgårde etter guiden i en lang rekke. 

Mamma Marias hjerte smelter litt av stolthet og vemodighet over den lille, men store gutten sin, før hun forter seg avgårde for å få med seg litt kanonhistorie før barnegjengen er tilbake. På veien treffer de kommandanten, og utveksler noen ord om stedet og krigshistorie før de haster videre. Det blir et interessant syn med de store kanonene som beskjøt det berømte krigsskipet Blücher som nå ligger på havets bunn rett utenfor Oscarsborg. Utsikten mot Oslofjorden er flott, og det er ingen dårlig sikt for de soldatene som må ha stått inne i skyteskåret og siktet ut mot fiendene.

Det er usikkert hvor mange som var ombord. Skipet er bemannet med over 1300 mann, og en tropp på over 800. Det er en blanding av soldater, tysk siviladministrasjon, hele Gestapos ledelse som skulle bistå i å ta kongen til fange, og andre sentrale personer som skulle ta over Norges ledelse.

Mange av dem dør da skipets oljebeholdning tar fyr, og det eksploderer i ammunisjonslageret. Og mange dør i det kalde vannet. Det er et redselsfullt syn for dem som bivåner det hele fra land.

Vel tilbake ved hotellet er barna kommet før de skulle, og Sigurd er litt lei seg og kommer løpende til foreldrene sine. Det går bra, og så er det på tide å komme seg tilbake til fergekaien igjen da ferga snart skal returnere til Sætre. Der treffer Sigurd en kamerat, og aktivitets- og lydnivået stiger straks en god del hakk! 

Sigurd tar med seg kameraten bakerst i båten for å vise ham det kule som skjer der, og det er nok lurt. Guttene er høylytte og mamma strever litt med å få roet gemyttene. Men det går fint, og turen inn til Sætre går rolig for seg. 

Vel inne på land vil Sigurd bli med sin kamerat hjem, og han er så heldig at det får han. Maria takker for en fin tur, og en herlig dag på tur på en flott øy med mye interessant historie er over.

Senkingen av Blücher gjorde at planen til Hitler om å ta kongen til fange, falt i grus. Kongefamilien klarte å flykte, og kom seg til England. 

Men ca 1000 mann klarte ikke å flykte fra Blücher, som sank ubønnhørlig i fjorden. Mennene døde enten i flammehavet eller i det iskalde vannet, hvor det ikke var mulig å svømme særlig langt. 

De var sønner, fedre, ektemenn. Onkler, nevøer, kamerater. Bestefedre og brødre..de døde i troen på en bedre verden for seg og sine nærmeste, og de døde fordi de ikke hadde noe annet valg. La oss minnes dem og alle som falt denne dagen for 77 år siden. La oss aldri glemme.