Et lite stykke villmark i Trøndelag - Øyangen

Tid for å dele flere sommerminner: 

I Lensvik er det mye flott natur. Oppe i fjellene ligger et stort vann, Øyangen. Det er ikke oppdemmet, helt naturlig, vannet er klart, og det er mange kriker og kroker å oppdage, men også åpent og med vind blir det fort bølger her. Vannet er digert, men mulighetene er mange, alt fra en ti minutters padletur over til en liten øy, til å bruke mange timer og padle rundt hele vannet. Det er muligheter for overbæringer til flere andre småvann som ligger som perler på en snor, og er vannføringen i elva Åstelva stor nok, bør det være mulig å padle helt ned til fjorden på andre siden av fjellet. En tur for de riktig eventyrlystne!

Vi har vært på familiehytta i Lensvik flere år på rad, og i år var turen kommet til å oppleve Øyangen. På rådhuset i Lensvik henter vi kanoårer og vest til alle mann, og kanoene står klare på henger ved Øyangen. For 100 kr døgnet får du leie en kano med plass til to voksne og to barn. Det er nok ikke mange steder i Norge som matcher den prisen.

Det er en flott sommerdag, men dog noe kjølig drag i luften. Det stopper da ikke noen vikinger som oss! Vi har pakket med oss god mat, badetøy og ull, og kaver oss oppi kanoen.

Vant til kajakker som vi er, er det veldig uvant å sitte så mye høyere over vannet. Vi må jobbe litt med balansen og finne gode sittestillinger, men så er vi klare, og begir oss bortover. Vi finner det tryggest å padle langs land, og holder oss ti-tjue meter fra land mens vi ror rolig langs nordsiden av vannet.

Etter tre kvarters padling runder vi et bratt nes, og på andre siden kommer vi i le for vinden. Plutselig blir det mye varmere, og ulljakker og fleecegensere kommer av og nordisk hvit hud får nyte litt sol.

Digre steinblokker ligger hulter til bulter i vannkanten, og jeg lar meg alltid fascinere av slike mektige tegn på naturens krefter. Under vannet skjer det også masse, solas lysspill gir steinene liv og jeg begriper ikke hvorfor folk vil til Syden om sommeren. Vi har det jo så fantastisk vakkert i Norge!

Høyt oppe på himmelen kan vi se ørna sirkler, rundt og rundt i digre sirkler, to stykker. Det er nok havørn. På vannet spretter fisken, men har ikke tenkt å fiske i dag. 

En halvtimes padling til, og så kommer vi til en bukt hvor det er noenlunde langgrunt, det er noen forholdsvis flate steiner inne på land, og naturen ser ellers spennende ut å utforske. Vi bestemmer oss for at vi tar lunsj og bader her!

Barna leker på svabergene, jeg får slikket litt sol og smakt på noen modne, gode blåbær - det virker som om bærene blir tidligere modne her i Trøndelag - vi finner en gammel forlatt hytte og titter inn gjennom vinduene. Interiøret ser 70tallsaktig ut, og har nok ikke vært i bruk på veldig lenge. Jeg fantaserer så smått om å kjøpe stedet og lage vårt lille villmarksparadis, men det blir nok bare med fantasiene.

Men et nydelig sted langt fra flytrafikk og biler, hvor man kan føle seg så fri som bare det, det er det!

Sigurd og Sunniva spiser blåbær og finner småkryp og har steinkastekonkurranse...så må vi bade...vi har nettopp badet i fjorden og veit at der var det 15 brrrrkalde grader, men her kjennes det litt varmere ut. Dykkerklokka avslører 19, det er ikke verst!

Her hvor det ikke er en sjel blåser vi i badetøy og hopper uti nakne alle mann. Det er godt å være litt gæren!

Snart føler vi for å flytte på oss. Vinden har nådd oss igjen, og det blir kaldere. Vi pakker sammen og starter på tilbakeveien. Denne gangen følger vi ikke land hele veien, men padler tvers over sundet når vi runder neset igjen. Det betyr at det blir en halvtimes padling i åpent vann, og det er litt vind. Sigurd er bekymret for at vi skal kantre, men vi voksne kjenner oss trygge på at dette skal gå bra. Ti minutter før startstedet ligger et par små øyer, og vi bestemmer oss for å ta middagen der. 

Så heldige vi er! Her løyer vinden igjen, og ungene kan ta av seg alt av klær og bade og utforske igjen. Her er det grunt på store områder, og spennende larver og smådyr å finne under vann. Masse flate steiner plukkes og kastes for å se hvem som kan sprette steiner lengst på vannet. Store øyenstikkere lar oss få et lite glimt av vakre gullvinger og skimrende grønne øyne, før de flyr videre i sin flyvedyktige jakt på mat.

Når vi skal dra får ungene prøve å padle kanoen helt alene. Hvilken spenning for to små å prøve seg i den store verdenen helt alene.

Når vi er tilbake i bilen, er vi dønn slitne alle mann. Utrolig hvordan det tar på å være ute. Men så kjenner man seg også så utrolig levende.

Takk for turen, flotte Øyangen!