Vi lager sommerminner i jettegryter

Jada, jeg vet vi er langt ute i oktober nå. Men vi opplevde så mye fint i sommer, og bloggskriving priorterte jeg ikke da. Vi hadde imidlertid et flott besøk i et naturlig badeland som på folkemunne kalles Kulpanj, ved elva Folda, og det må vi fortelle om.

Jeg har lest om Kulpanj før, og da en fin sommerdag åpenbarte seg på ferien vår i Trøndelag, bestemte vi oss for å pakke badetøy og niste og besøke dette flotte stedet. Det tar en drøy time å kjøre til Folldal, og det bærer opp noen riktig bratte kleiver opp mot Trollheimsporten. Etter et par kilometer parkerer vi, og begir oss inn på en bred sti som etter forklaringen skal føre til elven Folda, og badestedet Kulpanj.

Jeg ser et skilt som viser en mann forfulgt av digre vannmasser. Jeg tolker det dithen at man skal være obs for plutselige stigninger i elven. Jeg har sett det selv i Randselva, hvor elva steg mange centimeter på få minutter. Litt skummelt!

Vi går bare i et par minutter, så kommer vi til et elveleie som en gang har vært svært bredt, men som nå er tydelig regulert. Det er lett å se på google maps hvor vannveien går, og hvor den har gått, for de tørre elvebreddene er svært tydelige. Dette må ha vært en vill, voldsom og mektig elv i sin tid!

Allerede litt forelsket i elva, men jettegrytene ser vi ikke noe til enda. Over det brede elveleiet har noen murt en lang og bred betongbru, så vi får gått tørrskodd over til den andre siden. Vi følger en smal sti videre oppover langs siden av elveleiet, og etter et par minutter til ser vi badeplassene. Det er store basseng i forskjellige størrelser og høyder, og små fosser og bekker som renner idyllisk ned i dammene. Det er flere folk her, både familier og par.

Vi må være litt forsiktige med hvor vi går. Det er både tomme og fulle jettegryter her, og noen av de tørre er dype og farlige å ramle i. Her hjelper det ikke med noen redningsvest. Mammahjertet er litt nervøst, spesielt for aktive Sigurd som ikke alltid tenker på konsekvenser, men det går bra..

Vi går oppover og finner en fin badeplass for oss selv. Jeg gleder meg til å bade i jettegryter, det har jeg aldri gjort før.

Vi trenger litt mat etter kjøreturen, så vi hiver i oss litt, og så begynner ungene å utforske. Det er noen små jettegryter rett ved der vi spiste - det tar ikke mange minuttene før barna finner ut at det er plenty med rumpetroll i grytene, og noen av de er så store at de har fått bein. 

Elva er så idyllisk! Det er som en meditasjon å være på en slik plass. Vi kikker på unge par som morer seg med å hoppe ti meter ned i en dyp kulp, og vi bader i bassengene, svømmer bort til fossen og til andre siden, kikker på de naturlige skliene men ingen av oss er tøffe nok til å prøve....kanskje neste gang?

Bunnen i bassengene er ikke akkurat rett, om noen skulle tro det. Der ligger det fullt av rullesteiner hulter til bulter, og det gjelder å enten bevege seg forsiktig fremover, eller svømme i overflaten. 

Da vi kom, skinte sola, det var trykkende varmt og perfekt temperatur for en dukkert i kaldt elvevann. Men mørke skybanker tårner seg opp i den østlige horisonten, og vi bestemmer oss for å pakke sammen og dra når de skygger for sola.

På vei over betongbrua tar vi en liten oppdagelsesferd nedover elva, der er det bare noen centimeter dypt under vann. Elva skråner bredt nedover, før den gjør en krapp sving til høyre gjennom et digert juv, og der stuper den ut i en liten innsjø. Atter en gang overveldes jeg av tankene over hvilken flott elv dette må ha vært i sin tid. Og blir brått litt redd for at elvemassene skal komme styrtende!

Så går vi opp til betongbrua igjen, og akkurat da vi har fått pakket sammen sekkene vi satte fra oss der, setter regnet i gang. Tusen takk for opplevelsen, flotte Kulpanj! Dette stedet skal vi garantert besøke igjen, og da tar vi med teltet!