Oslo Elvesportsklubb 50 år - jubileumshelg del 1 - Otta Family Run

Rafterne

For en helg og for noen opplevelser og minner som har blitt skapt, ikke bare for meg, men for minst 50 andre, med stort og smått!

Padleklubben fyller 50 år, og Martin og jeg hadde holdt av helgen lenge. Så fredag etter jobb plasserte vi kajakker på taket og duret oppover Gudbrandsdalen i takt med alle andre som skulle samme vei.
Et lite stopp på Strie Strømmer, padlebutikken i Heidal, måtte til. Jeg har nemlig spart litt bursdagspenger, og for dem så unnet jeg meg en splitter ny padlevest. 

Så var det innkvartering på Kruke Gård. Det er alltid like spesielt å komme hit. Den gamle ærverdige gården med aner fra mange hundre år tilbake, og gudene vet når de tykkeste stokkene på gården begynte å vokse. Vikingtid kanskje? 

Branndammen på Kruke Gård

Vi blir innkvartert på en koselig liten hytte denne gangen, som vi får helt for oss selv. Her kan vi nyte fred og ro og utsikten over dammen, som ble anlagt som brannsikkerhet i gamle dager. Nå fungerer den som et vakkert himmelspeil og påfylling til stampene som står rett ved.

Klokken er allerede åtte når vi kommer frem, og tiden går fort. Det hilses og skravles med gamle kjente, det hilses på stort sett alle nye ansikter, planer legges for neste dag og plutselig så er det natta. 

Dagen etter er det frokost, og så bærer det avgårde. Det er flere turer som arrangeres. Vi har meldt oss på rafting og padling ned Ottaelva, som renner i sidedalen på vei ned mot Otta. Senere samme dag skal vi rafte ned Sjoa. Men nå er det først Otta, som er en snill "familieelv". Den er bred og stor, men renner rolig med mange små gøye bølger. 

Ut på tur, aldri sur!

Jeg skal sitte i raften, sammen med to familier og rafteleder Kristian. Kristian er en dreven padler både i elvekajakk og raft, og er hel ved. Når han er med, så er vi trygge. I tillegg er det mange elvepadlere med som sikringspadlere, yngstemann er bare 13 år. Det er imponerende! Martin skal være med i kajakk, og vi har også med oss Lars, Sascha, Camilla, Miriam, og noen til. Geir og Dag er to nye tilskudd i gjengen, og de har med seg packrafter!

Snart er båten pumpet opp, alle har fått på seg ull og tørrdrakter, hjelm og vester, og er klare. Vi har fått litt instruksjoner, og Kristian har gitt opplæring til de som ikke har vært i raft før. Ungene har fordrevet tiden med å plukke bær og vandre litt i nærområdet, og plutselig så er vi klare!
Ut i raften, jeg blir tildelt plass bak. Det er fordi jeg kan ikke høre i elven da høreapparatene er ikke vanntette (dessuten ville de falt av i sterk strøm), og det er viktig at de forreste i raften hører godt pga instruksjoner som gis. De tre minste sitter i midten av raften, mens den eldste som er 9 år, blir med på å padle!

Ottaelva altså. Blågrønnfarget av isbreene, bred og trygg med litt skumming på overflaten, renner den som en mektig moder jord nedover dalen. Rafting er bare gøy. Kristian instruerer, vi voksne padler det vi er gode for og barna bare koser seg. Vi søker etter bølger vi kan ri på, og når det ikke er så mye bølger, instruerer Kristian oss til å padle så vi snurrer rundt og rundt som en karusell. Ungene hviiiner av fryd!

Kajakkpadlerne er også lekne. De kommer og spruter på oss og ungene spruter tilbake! Det går sport i å sprute på alle de voksne som våger å nærme seg, ingen kaprere skal ombord her nei!

Kristian overrasker alle ved å jumpe ut i vannet. Jeg blir litt tatt på senga, ramla han uti eller? Men nei, han har full kontroll og ville bare showe litt for barna, som selvfølgelig syns dette er dritgøy. Kristian drar seg lettvint oppi båten igjen, og så er vi i gang igjen. 

Etter over halve farten kommer vi til Zambezi, der det er noen ganske store stryk. Vi stopper inntil land, for nå kan det bli litt utfordrende, og da må det rekognoseres litt først. Både vi i raft og kajakkpadlerne går ut av båten og går nedover langs elven for å se på strykene. Det er en og annen kajakkpadler som trenger veiviser, og da er det viktig å se på elven hvor den tryggeste leden går. Kristian forklarer også hvor vi skal manøvrere raften.

En av barna ønsker ikke å være med ned strykene. Det skal man respektere, så hun blir fulgt ned av mamma Miriam, mens noen av kajakkpadlerne padler ned og passer på mens Miriam går opp igjen for å være med raften ned strykene.

Så bærer det uti med oss. Ungene får tydelig beskjed om å sitte midt i raften og holde seg godt fast!! Så store bølger har jeg aldri padlet før. Det er bare å glemme alt, det er faktisk ikke mulig å tenke på noe annet mens dette pågår. Kristian er tydelig og fast der han sitter bak og styrer raften, og vi andre padler det vi er kar om. 
Jeg gliser fra øre til øre når vi topper de høyeste bølgene, herreguuuuud så gøy! Det varer bare noen sekunder, så er vi nede, alle med et skyhøyt adrenalinnivå og digre smil. Vi plukker opp den lille passasjeren som venter på oss, og så skal vi videre.

Nå renner elva inn i et kort juv, dyp, rolig, den blir mørkere i nyansen og fjellveggene reiser seg høye og mørke på begge sider. Nå blir det bading. Veslejenta Janne på 9 klatrer opp på kanten og kaster seg fryktløst uti det kalde og dype vannet. Tøffa! Flere ganger hopper hun uti. Hun svømmer nedover elven og får sitte på med den ene packraften litt før hun kommer tilbake til den store raften vår. Kuult!

Nå er det bare et lite stykke igjen, så er turen ferdig. Hvor lang tid turen tok, husker jeg ikke, men 1-1,5 time kanskje?

Det var i alle fall utrolig moro med familierafting nedover Ottaelva, og alle som var med fikk et minne for livet. Takk for turen.

Solnedgang ved Kruke Gård