Førstemann uti
Endelig tid for Sjoa, baby!
Denne turen har nok de aller fleste gledet seg til. Selvfølgelig må klubben ha en jubileumstur ned Sjoa. Over 40 padlere ankommer putin lørdag ettermiddag, og gjør seg klare. Putin sa du? Det er padlefagmiljøets benevelse på en plass hvor turen i elven starter.
Jeg skal i raft igjen. Vi blir en fin liten bukett på 7 stykk! Styrmann er Kristian, som også var rafteleder på forrige raftetur. Kristian er bare sjef! Vi er to stykk Maria som får hilse på hverandre for første gang på denne turen. Vi har også med oss en ung tenåring og hans far, samt Kjetil og et par andre karer.
Fem av oss er klare, og sammen begir vi oss ut i bølgene for å leke og øve litt. Maria nr 2 har ikke vært i raft før, heller ikke et par av de andre, så det trengs litt opplæring. Rundt oss er det mange elvepadlere, så man er trygg hvis raften skulle flippe.
Vi padler ut i den store bølgen, jeg har gjort dette her før og vet sånn ca hva som venter. Lener meg innover når raften går bak i bølgen, men de andre som ikke gjør det får seg en liten overraskelse. Raften flipper ikke. Men, det gjør den på forsøk nummer to! Dermed havner vi alle i elven, og må svømme!
Jeg mister taket om tauet på båten og havner ordentlig dypt ned i vannet, bruker et par sekunder på å orientere meg på hva som er opp og ned, og så er det bare å svømme opp. Raften forsvinner fort fra meg, så jeg bestemmer meg for å svømme inn til land. En elvepadler kommer til unnsetning og da går det straks fortere.
Så går skammens kanossagang opp til putin igjen mens jeg ser langt etter raften som forsvinner nedover strømmen. Kristian er allerede godt i gang, han har fått snudd raften, kommet seg oppi og har begynt å plukke opp raftere.
Nå skjer ting fort. Jeg og de to andre karene som skulle ha vært med raften får være med en eldre elvepadler i pickupen hans, to av oss får ligge baki blant plastposer og skrot!
Så bærer det til første bru, hvor vi venter spent. Og snart kommer de nedover. Kjetil løper dem i møte og hopper oppi raften. Ved brua padler de inn i en bakevje, og vi to sistemann tar også plass. Så er det bare å vente på resten av flokken.
De kommer snart, og det er altså et så flott syn å se 40 fargerike kajakker og elvepadlere komme nedover elven. Jeg ser etter kjæresten, selvfølgelig er han der, ganske langt frem.
Vi venter til alle har kommet, og lekt seg litt i bølgene nedenfor brua. Så bærer det avgårde nedover, bru til bru, her kommer vi!
Det er bare fryd og gammen. Hørselen min blir en god del redusert i elven, men jeg kan høre bittelitt, og har nå lært meg til en viss grad å høre tonefallet i stemmen til Kristian når han roper "forover" og "bak". Sånn ca. Jeg må støtte meg en del på det de foran gjør, men så lenge jeg kopierer dem går det supert!
Det blir bare en moro sjarmøretappe ned til Harlaug Bru, og når vi svinger elegant (..?) inn der, avslutter de fleste dagen og pakker sammen. Jeg får et vått nuss fra en smilende kjæreste Martin når han seiler inn ved siden av raften. Vidunderlige dagen!
Men vi i raften og noen til fortsetter. Nå skal vi ned Normalen, og det er en strekning av Sjoa man ikke padler i elvekajakk hvis man er nybegynner. Jeg har altså ikke padlet der i elvekajakk. Men jeg har rafta der før, og det var gøy! Nå er det dog mye mer vann, så jeg er naturlig nok litt spent når vi begir oss nedover.
Alle rafterne som var med fra starten fortsetter også nå, vi er noen tøffinger!
Normalen er DRITGØY. Masse digre bølger og kule svinger. Noen tricky steder (i mitt hode) men Kristian geleider oss trygt gjennom, instruerer og er i sitt van(n)te element. Man får mange inntrykk gjennom Normalen, gjennom dype juv hvor vannet renner blågrønt og klart over glatte elvesteiner som har blitt polert til finesse gjennom tusenvis av år, man ser høyt opp på skogkledde åser og bratte fjell, man padler forbi digre steiner ute i vannet og alt er bare stas og glede.
Turen går selvfølgelig altfor fort. Jeg glemmer ikke Kinahølet, hvor jeg sto langs elvebredden for et par år siden og tok bilder av padlere da det plutselig kom masse mennesker seilende gjennom, for raften hadde flippa. Det tok et par sekunder før jeg skjønte at vi måtte redde folk, ikke ta bilder.
Det gikk bra med alle den gangen, og det gjør det jammen nå også. Kinahølet er diiigert og den siste bølgen er herlig å padle gjennom, raften og bølgen møtes i et brøl og Sjoa serverer en siste forfriskende sprut i ansiktet før vi kan padle ned mot takeout og avslutte.
Nå bærer det opp til Kruke, i kveld er det festmiddag!
Vi kler oss om til...tja, ikke akkurat festtøy, men det går fint. Dette er en avslappet gjeng. Og finsalen blir åpnet for padlefolket. Det er en stemningsfull sal, og vi koser oss med nydelig mat, gode samtaler som stort sett omhandler padling, akkomagnert av godt drikke i glasset. En av pionerene i klubben, Lars, holder tale og forteller om klubbens start og alt det spennende som har skjedd frem til i dag, og viser frem bilder fra klubbens 50 år lange karriere.
Finsalen pyntet til fest
Kvelden blir avsluttet med 2 timers hygge i badestampene på Kruke. De ligger rett ved branndammen, helt perfekt, for da kan man kjøle ned en bankende het kropp i dammen.
Livet leker, jeg har elvebrus i blodet, vin i glasset og kjæresten ved min side. Det blir sent før vi kommer oss i seng, men for en dag! Takk for turen, takk for selskapet, takk for gode samtaler og nye bekjentskaper, takk for maten, takk for absolutt alt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar