Vi er på hyttetur ved Krøderen! Her har min jobbkommune en hytte som de ansatte kan leie svært billig. Hytten ligger nydelig til i vannkanten ved Krøderen, med en diger, egen sandstrand, sandvolleybane og båt hører til. Det er en stor hytte, og vi har vært ti stykker her en gang tidligere, og likevel hatt god plass. Det er hele 7 soverom, 16 sengeplasser!
Nå er vi bare fire, oss tre, min bror og en glad hund. Vi har kost oss med god mat og hyggelig selskap, og i dag tok vi bilen opp til Norefjell Skisenter.
Tross en litt kjedelig værmelding stråler solen på en blå bakgrunn i dag. Vi nyter ferden opp fjellsidene, og den nydelige utsikten over Krøderen. Svak dis ligger og danser over dalene og skaper et mystisk slør over det snødekte landskapet.
Vintersolen står lavt på himmelen og det er en stor fordel å komme så høyt til fjells. Da får vi nyte solen lengre!
For å slippe å parkere langs veien kjører vinslott på nedsiden av senteret og får en diger parkeringsplass for oss selv. En nyfrest løype står og smiler mot oss!
Fjellene hilser oss minst like blidt som løypa, og vi er ikke sene om å spenne på oss skiene og starte på bakkene, opp mot det lokkende fjellet.
Ulv drar ivrig i vei. Det er viktig for meg at han går pent i løypene. Jeg har sett nok av uvettig oppførsel av mennesker med vimsete hund i løypa, men Ulv holder seg fint til høyre og lyder meg. Bortsett fra når det dukker opp en annen hund. Ingen godbiter i verden er mer spennende enn en annen hund, så da er det bare å holde hunden helt i ro til den andre potensielle lekekameraten har passert.
Men det går supert! Alle andre med hund har fornuften i behold i dag, og vi kan bare nyte turen.
Fjellet er vakkert. Topp etter topp lyser hvite bortover, og jeg skuer mot høydene, lengter opp og vet at toppturen må vente til en annen gang.
For minstemann, han er ikke så overvettes begeistret for oppoverbakker. Men med en Melkerull i lomma lokkes han oppover, bit for bit!
3,5 km tar det, så kommer vi til en haug hvor det er plassert en flott pausehytte, en rund gapahuk. Her er vi halvveis, og vi bestemmer oss for å innta dagens lunsj.
Imens vi spiser, ankommer en dame med en søt ung pike av en flat-coated retriever. Ulv faller naturligvis pladask for henne, og hun er av samme ulla og også interessert. Søtnoser. De får hilse litt, men så er det nok. Flatter leker best når de ikke er i bånd!
Men møtet passer fint det, siden stedet heter Kjærestehaugen.
Men hauger er utsatt for vind, og vi som er svette og varme blir fort kalde. Så snart maten er inntatt, får vi på oss votter og sekk. Sigurd gleder seg til hjemveien, for nå er det bare å suse nedover med stil!
Jeg derimot kan ikke slippe meg fri. Ulv har sååå lyst til å løpe friskt, men med folk i løypa går ikke det. Vi jobber oss pent og rolig nedover, og jeg ser at han bruker mye krefter på å tøyle seg. Det er fint!
Barna og onkel koser seg på turen, og det tar ikke lange stunden før vi er nede ved bilen igjen. Nå har solen gått ned, vi har vært på tur i nesten fire timer, og er godt fornøyde med innsatsen.
Takk for turen, Norefjell!
