Bomtur?

Jeg liker å vandre på ukjente stier. La stiene ta meg til nye, spennende steder. Mange fine plasser og mye spennende har jeg sett på slike turer.

Jeg ville ta for meg en sti jeg fulgte under en sopptur i fjor. Siden man ikke går målrettet på en sti under sopplukking, kom jeg ikke så langt den gangen, men i dag var det sti og ikke sopp som var målet.

Jeg parkerer øst for Røskestadvann, her er stor parkeringsplass. Dette er et populært område med -mye- turfolk, de går mot Røskestadvann, til Langvann, til Filtvedt og Klokkarstua. Mange som kommer for å fiske, og bare å nyte fred og ro. Dessverre ligger det også en skytebane her, så til tider er det noen smell her. Men det er som regel ikke så lenge.

Jeg følger en bred og god sti sørover fra demningen på Røskestadvann. Det er sykt mye vann i bekken! Små abbor eller ørret som må ha fulgt med fra Røskestadvann spretter glad i bekken...tilsynelatende. I virkeligheten fanger de nok insekter.

Idyllisk og fint!

Og så.....ble jeg møtt av dette!

Fra å gå på denne vakre stien...så plutselig å dumpe oppi denne raseringen av skogen...var en gedigen skuffelse. Samtidig er det fascinerende at de kommer til overalt med disse digre monstrene, og at de lager slike spor etter seg. 5åringen min ville ha elsket å gå her! Der skogsmaskinen har kjørt, lå det før en vakker og skjør bro over elva. De hadde kuttet stammer, lagt over og forsterket broen, for de bega seg videre inn i skogen.

Jeg har full forståelse for at hogst er noe vi må ha, men det ser så forferdelig ut etterpå! Litt bedre opprydning neste gang takk!

Heldigvis var det ikke stien "min" de hadde rasert. Rett etter broen gikk min pene lille sti videre. Men jeg måtte krysse dette her da...

Vips, gjørmete sko. Hurra for goretex! Følte meg ekstra tøff med skoene dekket av gjørme.

Og jammen traff jeg hele familien Nøkk.

Og så, som så ofte før, lot jeg meg friste av en liten avstikker fra stien. Elsker å utforske ukjente stier! Denne stien endte opp på dette vakre stedet. Alt var dekket av grønn mose, fuktigheten lå tykk mellom trærne, det dryppet og rant og det luktet vår. 

Men her stoppen stien, så etter å ha nytt dette vakre, snudde jeg, gikk tilbake til "hovedstien" og fortsatte der jeg hadde tatt av.

Hit, men ikke lenger? Noen flinke turgåere har tatt med seg planker og spiker langt uti skogen for å lette overgangen over et myrete område. Og tydeligvis gått tom for planker. Det hjalp i alle fall litt, så takk skal dere ha. 

Etter å ha gått enda litt lenger, valgte jeg å snu, da sola var på god vei ned. Bedre lykke neste gang. Jeg kom ikke frem til et mål, slik jeg gjerne liker å gjøre på tur, men med alle disse inntrykkene kan jeg ikke si at det ble en bomtur. 

Et siste glimt av flommende bekk og yrende insektsliv. Fisken spratt!