Bålstemning på Tyskerstranda

Påske.

Barna vil på overnatting. Og de får velge selv.

De er enstemmige, de vil til Tyskerstranda.

Jeg er litt lunken...det ligger jo rett ved parkeringsplassen, er det så artig å sove der da? Med masse folk?

Men joda, det er det. For der kan de finne blåskjell, og fange krabbe! kommer det entusiastisk fra Sigurd.

Jeg liker meg bedre inne i skogen, men har jeg lovet, så har jeg lovet. Det blir Tyskerstranda.

Menyen blir tomatsuppe med pølser og pasta, mor er på diett, så mor tar med burger (ja, du leste riktig!), og grønnsaker. Vi tar med oss masse ved, det er nok ved på stranda, men det har vært vått de siste døgnene, og siden det er et populært område, er nok det meste av ved brent opp.

Småkaldt i været, men østlig vind, forteller meg at vi kommer ikke til å bli så veldig kalde. Det meste av Hurum har fjellvegger som skjermer for vestlig og østlig vind.

Det er bare femti meter fra p-plass og ned til leirplassen foran stranden. Ungene går to runder og jeg går tre, så har vi fått med oss alt av telt, tarp, soveposer, liggeunderlag, mat og en diger bør med ved.

Barna går entusiastiske ned til stranda mens jeg fikser leiren. Det går ganske kjapt, men jeg finner ut at sistemann som pakket ned teltet ikke pakket ned pluggene i posen sammen med teltet. Amatørmessig! Og det er da ikke jeg som gjør slikt, aldri i verden....

Men det ordner seg, ved hjelp av snorer og stenger står teltet støtt og snart er alt på plass.

Mens jeg ordner med telt flyr ungene ned til stranda. De klatrer i trær, finner spennende ting i fjæra, leter etter små dyr og flyr på svabergene.

 Jeg fyrer opp bålet og ordner med mat til ungene. Jeg syns det er herlig å lage mat på bål, kjenne varmen fra det og slippe å dra med seg stormkjøkken og gass, som jeg egentlig syns er litt skummelt.

Barna blir fornøyde med tomatsuppe med pasta og pølser i, og jeg steker mine to burgere og wokgrønnsaker og sopp. Det smaker fortreffelig. Mat smaker utrolig godt når det er gått så lang tid siden siste måltid, og spesielt ute i friluft, så jeg virkelig nyter mine to burgere med wok. Namnam!

Etter maten går jeg en runde i skogen og samler veden jeg finner. Jeg har altså tatt med mye ved, men har lyst til at bålet skal brenne og varme godt utover kvelden. Området er preget av mennesker som tydeligvis ikke vet at man ikke skal hugge ned friske trær til brensel. Jeg tar det tørre og døde jeg finner på stranden, og det er en del som flyter i land der. Selv om det er litt fuktig, gjør det ikke noe. Jeg legger det fuktige litt tett rundt bålet før det legges på, og på den måten får det tørke godt før det skal brenne. Når bålet er blitt skikkelig varmt, og det er fullt av glør, skal det mye våt ved til før det slukker.

Så vil ungene ut og finne blåskjell til krabbejakta. Jeg har forberedt dem på at det nok er litt tidlig å fange krabbe, men prøve må de jo alltids få lov til. Så vi rusler langs stranda bort til skjæra på Tyskerstranda. Der burde det være mulig å finne noen blåskjell. Og det gjør vi, så samarbeider ungene godt om å bære plastdunken med blåskjell tilbake til teltstranda vår. Der blir det funnet frem klyper og hyssing, og knust blåskjell etter alle kunstens regler. Krabbeagnet hives uti, og ungene venter spent. Men det blir ingen krabber. Det var som jeg tenkte, det er nok litt tidlig.

Likevel, fornøyde med å ha fisket litt rusler vi tilbake og nå skal vi ordne kveldsmat, vafler! 

En pose vaffelrøre er utrolig kjekt å ha med seg på tur. Litt tid tar det å blande ut, men i kaffekjelen er det akkurat plass nok, og vi har funnet en type som er perfekt og som ikke svir seg i vaffeljernet.

Et par vafler blir riktignok svidde, og vi sender noen tanker i retning av bestefar, som liker bakst som er svidd. "De skulle bestefar ha hatt!" sier Sigurd.

Men ungene blir knallfornøyd. På tur er det standard med gomme på vafler. Det elsker ungene. Etter vaffelkosen går vi opp på svabergene igjen og nyter de siste restene av sol og prøver oss på litt mer krabbefiske før vi tar kvelden.

Så er det bålkos resten av kvelden. Sigurd leker med glødende pinner og mørket, med Sunniva som streng oppdrager. Jeg ordner med te og klokka blir faktisk ti før jeg proklamerer at nå er det natta, og tannpuss blir unnagjort og vi finner soveposene. Det er alltid deilig å legge seg i teltet, og bli varm og god i posen. Vi spiller noen runder med kort før vi sier natta. Og så sover vi godt.

Jeg sover utrolig godt når vi er ute. Klokka blir hele halv åtte før jeg våkner for første gang, og da har enda ikke ungene våknet. Deilig. Jeg later meg så lenge jeg kan, til ungene våkner, spretter ut for en tur på do og spretter inn igjen. Energinivået blir høyere og høyere, til jeg ikke gidder mer, og står opp for å fikse frokost. Den blir enkel, og det går fort unna å pakke sammen etterpå.

Nærmere elleve er vi hjemme igjen og klar til å fortsette helgen.

Takk for turen, ungene mine. Dere er de beste turkameratene som finnes!