Det var en gang, nå i disse koronatider....
Marka vår bugner av folk og det er vel og bra det. Men for oss ensomme ulver som liker skogens magiske stillhet og ro, må vi nå benytte oss av de mer ukjente stier, kun for innvidde. Første kilometer av denne stien går gjennom hogstfelt, og det er derfor ikke så mange som tar denne veien lenger. Heldige oss!
Min venninne Ragnhild og jeg bruker ikke lange tiden, men nyter turen i fulle åndedrag. Skogen lukter solbrent etter all det tørre og varme været. Det er en herlig berusende lukt av sommer, men med et snev av fare - en skogbrann kan gjøre stor skade.
Vi har en misjon med turen, men den er litt hemmelig. Vi kommer frem til Langvann, der Ragnhild og hennes gemal eier skog. Ulv, vår firbente turkompis får bade og kjøle seg ned og vi knipser i vei!
På hjemveien stikker vi innom Ragnhild og Hans Erik sin hytte. Den ligger idyllisk til ved et lite vann. Her hersker freden, og solvarmen får godt tak i den lille vindskjermede dalen. Mobildekning er det heller ikke. Bedre hytte kan man vel knapt ha?
Det våres i den vakre Hurummarka vår. Bruk den med andektighet. La dyra være i fred, og plukk nøye med deg søppel hjem. Ikke bruk ild under bålforbud, og vis respekt for grunneiere ved å forlate skogen slik den var da du kom. Møtes vi? Ta en prat!
God tur!
