Det var tidlig i vår at jeg fikk lyst til å ta en alenetur med Ulv. Det syns jeg at jeg kunne koste på meg, det er tross alt ikke hver dag en heltids alenemamma får den muligheten!
Jeg leverte barna til mamma, som aldri sier nei til å passe barnebarna sine. Derfra var det bare en liten kjøretur østover mot svenskegrensa. Tok av et lite stykke før grensen, ved Lundebyvannet. Inn i skogen der og en kjekk liten parkering akkurat passe til min lille snertne bil.
Ulv er en gladgutt som aldri sier nei til en tur, og når jeg pakker sekken vet han hva det betyr. Da blir han glad og utålmodig! Han har sin egen lille ryggsekk, hvor han bærer sin mat og snacks og litt av mitt utstyr også, når turen ikke er for lang.
Da må han gå pent i bånd, for han bryr seg ikke om å la være å rulle eller bade selv om han har på packen. Og så er det jo båndtvang også.
Tenk så deilig, bare meg og hunden i et døgn...jeg kjenner allerede at hverdagens byrder letter idet jeg trasker innover Østfoldskogen med en sekk som veier mye mer enn bare en overnatting skulle tilsi - men jeg liker å kose meg når jeg er på tur og er ikke redd for å bære tungt.
Stien er lettgått og vi kommer snart til "inngangen"...
Vel fremme ved Hakatjerna er klokken blitt syv allerede, så jeg har fullt fokus på å få opp teltet og ordne mat. Det går kjapt med telt, syns jeg er i overkant kravstor når jeg har med firemannstelt til meg og hunden...men det er nå det jeg har, og den billige tomanns gapahuken jeg har er for stor og klumpete å drasse med seg i ryggsekk.
Ulv venter pent... "Blir det noe godt på meg tro?"
Skumring i kvelden
Beveren er svært aktiv rundt Hakatjerna. Det ligger nedgnagde stokker overalt, og i bekken i utløpet av tjernet er det en liten demning. Det er gøy å se sporene etter dette dyret som er det dyret som gjør mest for miljøet - det renser jo vann. Gratis bålved i massevis, men jeg skal ikke brenne bål i dag. Det er ekstremt tørt i marka og stor skogbrannfare.
Natten kommer tidlig, jeg leser litt men når jeg sover ute blir jeg tidlig trett. Ulv får være med inn i teltet og snart sover vi søtt begge to. Og jeg våkner ikke før langt ut på morgenen. Like greit, for sola har enda ikke kommet for å varme teltet.
En liten tur ut på toalettet blir det likevel, og etterpå slapper jeg av og leser...Ulv venter og lurer på hvorfor jeg ligger der og drar meg....når man kan gå ut og ha det gøy..?!
Etterhvert kommer solen og da må jeg ut av teltet. Vindstille, varm vårsol....jeg henger opp hengekøya mi og finner frem sjokoladen jeg ikke spiste kvelden før. Og bok. Så må Ulv pent finne seg i å vente mens jeg nyter latmannslivet i hengekøye.
Etter en stund med kos og sen frokost pakker vi sammen og setter kursen mot bilen igjen. Jeg kjenner at turen var altfor kort. Jeg skulle gjerne hatt en hel dag der ute sammen med min trofaste Ulvegutt. Men det får vi ta igjen siden.
Takk for turen Ulv!
