mandag 30. januar 2017

Danse med bålet


En utenatt i måneden er målet! Lørdag ettermiddag puttet vi lørdagsgodtet, sushi, ferdigsmurt frokost og soveposer i sekken, og ruslet opp til Graveråsen.
Der har årets 1.klasseforeldre på Folkestad skole satt opp en utrolig flott gapahuk som kommer til å stå i hundre år. Og i natt skal vi prøvesove den!



Det er bare en halvtimes veldig rolig rusletur til Graveråsen fra parkeringsplassen på Folkestad skole. Den blir brukt som turmål for 1. klassebarna, og sikkert også noen lokalkjente. En tur hit anbefales. Pakk sekken med et saueskinn eller reinsdyrskinn du har, ta med øks og termos, og ta deg litt ferie til denne fredens oasen midt inne i gammelskogen.


Det er ikke så kaldt denne kvelden, ca 0 grader, men ungene fryser når de blir sittende stille. Så vi ruller raskt ut soveposene, etter at mor har fått i gang bålet.
Under gapahuken ligger det -mengder- med ved fra da den ble satt opp og den gamle gapahuken ble revet ned. Det er restene av den vi brenner nå, og det er ordentlig tørr og fin ved.



Å stirre inn i bålets dans - du får kontakt med urmennesket i deg selv. Noen forskere tror at det var menneskets temming av ild som virkelig satte fart i hjernens utvikling - det gjorde døgnet lenger, og når menneskene satt rundt bålet om kvelden og stirret inn i flammene, fikk tankene vandre og nye idèer komme til liv....



På menyen i kveld står sushi. Det er deilig med en avveksling fra pølsene, og selv om det ikke er så mye sunnere, er det i alle fall veldig veldig nam!


Jeg syns telys er så koselig. Så jeg har tatt med noen små syltetøyglass, og med ståltråd blir dette noen fine små lykter. Jeg henger de opp der de passer på småpinner som stikker ut fra stammene, og der skal de få henge. 

Og i flammene fra bålet leser jeg om Teskjekjerringa på langrenn, Teskjekjerringa og elgen, Teskjekjerringa og den skjulte skatt....med mer. Ungene var lunkne da jeg tok med boka i sekken, men det både humres og fnises nede fra soveposene, så det tar jeg som et godt tegn.



Når det nærmer seg leggetid, vil Sigurd ligge naken i posen sin, og det får han. Men ikke noen soving uten at bålet danses med først. Sigurds villmarkshjerte banker hardt for bålkos, og han er jo en gutt - så lenge han holder trygg avstand til mennesker og soveposer, får han danse naken rundt bålet og leke med ildpinnene sine - vesle villmarkingen min!


Utrolig nok sovner ungene tidlig, og mor får en rolig time foran bålet. Jeg holder meg våken til det er brent nesten ned. Så er det deilig å la seg gli inn i søvnen, varm og god, mens den lune varmen og flammen fra bålet lyser opp det lille sovestedet vårt.

I løpet av natten våkner jeg et par ganger for å snu meg - da er det helt bekmørkt, men det unner jeg ikke mye oppmerksomhet, jeg sovner raskt videre.
Tidlig neste morgen våkner jeg med dagslyset. Det er deilig å bare kose seg i soveposen og å stå opp er ikke særlig fristende. Ikke før det kommer en naken gutt sprettende ut av posen sin for å gjøre morgenens private ærend, får jeg på meg øra (høreapparatene) og trer inn i den virkelige verden igjen. 
En enkel ferdigsmurt frokost fortæres, og så pakker vi sammen og drar hjem og ser på reprisen av Mesternes Mester. En kort, men deilig avveksling fra den vanlige hverdagshelgen.

Turtips:
Hvis du vil overnatte, men er redd for å fryse, er det lurt å bruke to soveposer utenpå hverandre, hvis du ikke har en skikkelig vinterpose. Barna mine har store og tunge Isbjørnposer som tåler 40 minus, så de fryser ikke! Jeg har en Tyin Winterpose, og er fornøyd med den, men siden jeg er en skikkelig frysepinn, har jeg tatt med meg en sommerpose som nesten ikke tar plass, og den har jeg inni vinterposen. Med tjukk ull på meg, er jeg skikkelig god og varm!
Når det er litt rå og fuktig luft, slik det var nå, fryser man også lettere enn om luften er helt tørr. Da er det greit å ha litt å gå på.


Takk for turen, Graveråsen!


søndag 22. januar 2017

Lille nyttårsaften på Eventyrhytta


Snart nytt år og nye muligheter, men aller først skal vi avslutte året med en overnattingstur. Men hvor?
Ikke noe snø, mildvær og våt skog og våt ved frister ikke til overnatting i telt. Jeg har lyst til å besøke en hytte, og googler litt. Ganske fort kommer jeg frem til at Eventyrhytta i Bærumsmarka ser ut til å være et spennende mål, og booker den. 
Sunniva får lov å invitere med seg en venninne, og hun inviterer ei venninne hun ikke har sett på lenge. Ungene gleder seg masse!

Det tar oss rundt en time på kjedelig grusvei inn til Sæteren gård, som er en av DNT sine større hytter. Barn fra Hurum er vant til stier med mye opp og ned og utfordringer. Det går faktisk mye saktere på denne grusveien enn det ville gjort på en sti, for barna blir lett demotiverte. Men vi holder motet oppe ved å synge, ha gåter og leker og stopper ved hver mulighet til litt atspredelse. Litt is å skli på, og fjellvegger som viser tydelig leiravsetningene da fjellveggen var havbunn. Sånt er gøy!



Endelig kommer vi frem til Sæteren gård. Her er det mulig å leie både en større sovesal, lavvo, gapahuk og noen småhytter, og det er altså en av disse vi har valgt oss, Eventyrhytta heter den. Ellers er dette stedet tilrettelagt barn og barnefamilier, og derfor er det her mange benker med bålplasser, store plenområder å leke på, høns bor her, en bod med lekeutstyr, en labyrint, en eventyrsti....og den har vi tenkt å prøve oss på i morgen.




Men først må vi få tak i nøkkelen til hytta vår. Den skal etter instrukser ligge i en postkasse på gården, med kodelås. Postkassa blir funnet, kodelåsen blir prøvd og den virker ikke. Søren! Hva gjør vi nå? Det skumrer og blir snart mørkt. Jeg prøver koden mange ganger, bakover og fremover. Nytter ikke.
Så ringer jeg en vakttelefon i DNT, og etter litt om og men kommer jeg i kontakt med rette vedkommende, som gir meg den riktige koden. Jeg puster lettet ut når låsen lar seg åpne. Alternativet med retrett hadde ikke vært spesielt populært for tre barn som gleder seg til overnatting i hytte.

Og endelig, når mørket siger innover den store, åpne plassen, kan vi låse oss inn i hytta. Den er kald, så første prioritet blir å få fyr i ovnen. Det er ei ordentlig koselig lita hytte, og tro hva opprinnelsen har vært? Det kan ha vært en gammel DNT-hytte, eller det kan ha vært en gammel husmannsplass som har blitt flyttet. Det som er sikkert, er at roen senker seg over meg ved å være her, i den bittelille hytta med koselig sovehems med tre sengeplasser, det er perfekt for barna. De storkoser seg der oppe mens jeg fyrer opp, pakker ut og steker pannekaker.




 Etterhvert er pannekakene klare. Denne hytta har eventyrtema, det sier seg kanskje selv. Eventyrbøker på rekke og rad, og et stort flott maleri med motiv fra mange norske eventyr henger på veggen. Jeg leser eventyret om pannekaka mens vi nyter maten, og det blir en riktig koselig stund rundt bordet. Det er ikke bare blåbær til pannekakene, jeg er oppvokst med å klemme appelsinsaft over pannekaka og strø sukker på...i dag bruker jeg stevia istedenfor sukker, men ellers er smaken den samme, og ungene liker også dette knallgodt.


Siden det er helt tussemørkt ute, blir det kun en liten tur ut for å pusse tenner på fellestoalettet på gården, før vi tar det med ro resten av kvelden. Klokken ni er det natta for barna, har jeg bestemt, men likevel tar det enda en stund før de klarer å roe seg helt. 

Det er godt med sengeplasser, hele 8 stykker kan få plass i denne lille hytta. 4 madrasser på hemsen, 2 senger i det lille kjøkkenet, og så kan to sove på briskene. Jeg legger meg til her i soveposen min, og sover godt og behagelig hele natta.



Vi våkner nyttårsaften til en litt grå og våt dag, og starter dagen med å få fyr i ovnen og varme i hytta. Det er heldigvis ikke så kaldt som det var da vi kom i går. Så dekker vi bordet og bruker lang tid på å kose oss rundt bordet til maten.

Etter frokost hjelper ungene til å rydde, og så går vi ut en tur. Eventyrstien lokker! 



Eventyrstien er ca en km lang, og går gjennom skogen rett bak Eventyrhytta. Langs stien er det satt opp skilt med morsomme små fortellinger og fakta om norske eventyr. En eventyrsti helt i min ånd, som gjør at man setter fantasien i sving og ser troll og tusser istedenfor stein og mose.



Ivrig løper ungene fra post til post, leser hva som står på skiltene og ser. Ved et sted står det en gammel laftet koie, det er naturligvis bestemors hus fra Ulven og Rødhette. Og jammen ser vi ikke ulven bak et tre også! Det gjør at vi løper litt raskere til neste post!



Hvem har vel ikke lekt Bukkene Bruse og Trollet?



Etter å ha gått Eventyrstien, lekt i labyrinten på gården og hilst på hønene, er det klart for å rydde og vaske hytta. Barna er flinke og hjelper til å pakke sammen sitt, og så jager jeg dem ut igjen så jeg får vasket og shinet. Etter et siste overblikk låser jeg hytta. 

Ute på veggen henger fuglekasser av forskjellig art, til forskjellige arter! 



Før vi går hjemover, må vi ha en lunsj, og vi tar med oss litt ved fra hytta og fyrer opp et kosebål på en av bålplassene. Det blir pølser og kanelboller varmet ved bålet, før vi så rusler hjemover igjen, til nyttårsfeiring i Oslo.



Vi er alle enige om at det var en hyggelig tur, men ungene poengterer at de syns det var en veldig kjedelig vei. Jeg sier at det finnes flere veier til Sæteren Gård, kanskje vi skal prøve en annen av dem neste gang? Det er alle enstemmig enige i!

Jeg syns nok også at grusveier er litt kjedelige å traske på, men finner glede i detaljer, og den gamle oppmurede veien som dukker opp får meg til å tenke på forgangne tider og respekt for de som bygget dette, før maskinenes verden.



Takk for turen. Eventyrhytta!



søndag 1. januar 2017

Det er her du hører hjemme.



2016. 


Et fælt år, sier mange. Zikavirus, kjendiser har dødd som fluer, Trump ble president i USA. 
Men nå skal jeg ikke fokusere på verdens elendigheter, dette er jo en friluftsblogg!
Så her kommer kort oppsummert, vårt friluftsår 2016.


Vi startet friskt med en felles familietur til Finse. Der gravde vi snøhuler og Sigurd var svært stolt som fikk sove i snøhule bare 5 år gammel. En ordentlig tøffing! Det var en så flott opplevelse at vi skal ta samme turen igjen, i mars. Det gleder vi oss veldig til. 


I mai feiret vi nasjonaldagen ute i det fri, og det må sies å være den fineste nasjonaldagen jeg har hatt noen gang. Ikke noe mas om kakebaking eller nystrøkne bunadskjorter. Vi hadde en flott dag, vi grillet, fisket og flagget og riktig koste oss. Å synge "Norge i rødt, hvitt og blått" har aldri føltes så riktig noengang. 



Så kom juni, og jeg tok et kurs i elvepadling. Jeg ble virkelig bitt av basillen! Elvesportsklubben har trening i Randselva hver tirsdag i sommerhalvåret, og der har jeg prioritert å være med. Nå er en splitter ny elvekajakk på vei til meg i posten, kjøpt for oppsparte midler og pengegaver, og jeg gleder meg til å lære mer og få mange flotte padleopplevelser i 2017. Mitt første mål er å lære meg rulla. 




I sommerferien hadde vi mange fine naturopplevelser, bading i jettegryter, kanotur i Trøndelag og en uke på kajakktur på Fjorda, bare Sunniva og meg. Det var fantastisk, og gav mersmak. 



Denne høsten har vi vært plaget med sykdom, slik at det har blitt mye færre turer. Likevel, vi har fått et par netter under åpen himmel, og det å ligge under en glassklar og stjernelys høsthimmel og telle stjerneskudd, gir deg intet annet enn fullstendig ro i sjela. Alle burde prøve det.

Nyttårshelgen har vi avsluttet med å leie DNThytte og overnatte ute i marka. Det var første gang vi har leid hytte gjennom DNT, og det var en opplevelse vi gjerne gjentar. Blogginnlegg om denne turen kommer så fort jeg har fått det nedskrevet.

Jeg vil også få takke en lang rekke mennesker for alt de har betydd for meg i året som har gått. Min bror og konen hans, som stadig er med oss på turer, og som er noen fantastiske omsorgspersoner for våre barn. Padleklubben og de utrolige menneskene jeg møter gjennom klubben, som er både hjelpsomme, kunnskapsrike, hyggelige og varme mennesker. Og så dere jeg har møtt gjennom Fjellforum, dere byr på dere selv med hjelpsomhet, omsorg og lærdom, og er utrolig behagelige å være sammen med. Tusen tusen takk. For meg ble ikke 2016 et fælt år, det ble derimot et år med mye turglede, mange flotte turer, nye bekjentskaper og mye tid sammen med mine barn.


Så. Jeg kan ikke la et år på bloggen passere uten å komme med noen fornuftens ord. 


Friluftsliv har virkelig blitt in. Kanoer og kajakker har blitt allemannseie og friluftsnetshop gjør god butikk. Mitt poeng er at du trenger ikke all verdens flott utstyr for å nyte friluftslivet. Du trenger ikke nytt og dyrt, flotte farger eller utstyr beregnet på proffer.

Hvis du har lyst til å prøve friluftslivet, gjør det så enkelt som mulig. Finn deg en fin plass i nærheten av der du bor. Det kan være tjue meter inn i skogen bak huset ditt, om du vil. Mobilen skal ligge igjen hjemme, du skal ha med deg minst mulig. Liggeunderlag, klær etter vær, litt mat og varm drikke på termos. Sett deg ned, lytt til stillheten og legg merke til de små detaljene. Se detaljene i høstløvet, se glitteret i snøkrystallene. Se den flittige mauren, øyenstikkeren med sine gullskimrende vinger..se frostens iskalde grep, småfuglenes kamp for tilværelsen. Sett deg ned, og kjenn at du lever. Sett deg ned, og føl at det er her du kommer fra, fra pur og ren natur. Det er her du hører hjemme.