I dag tok jeg bare på meg skiene, spente fast hunden og dro til en random sidevei. Vi fulgte veien litt, og så tok vi strake stien til skogs.
Man -må- jo ikke gå i løyper alltid. Det å gå i urørt sne i en skog hvor det helst ferdes bare dyr, gir meg en følelse av å komme nærmere naturen. Og når jeg snur meg og ser mine egne spor, kan jeg kjenne et sus av forgangne tiders skiløpere, våre forfedre, der de gikk gjennom skogen.
Dette her, er for spesielt interesserte!
Solen skinner og naturen viser seg frem.
Ulv får gå løs og jeg får fly vilt. Pur lykke!
Takk for turen, lille store bestevenn 😄❤️
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar