mandag 31. august 2015

Til Ertsvika med klassekamerater

Vi hadde egentlig planlagt en rolig helg denne siste helgen i august. Huset ser ikke ut, det skulle vært vasket og støvsuget for ørten uker siden, og gresset når oss snart til knærne.
Men på facebooksiden til klassetrinnets foreldre har det tikket inn en invitasjon til å bli med på telttur til Ertsvika. Klarer jeg å dy meg? Neida....husarbeidet stikker jo ikke noe sted, men det kan det fine været fort gjøre. Og da er det lagt opp til enda en helg ute!

 Sunniva invitere med seg en venninne på tur, og vil da gjerne ha med seg Emilie som går i samme klasse, og hun er med!

Etter litt koordinering og slikt på facebooksiden, blir det klart at vi kan dele telt med familien som inviterte til tur, og vi slipper å bære telt selv. 

Værmeldingen ser bra ut når lørdagen er oppstanden, men noen byger kommer det. Vi tar med paraply på tur, det er mye mer lettvint enn regntøy, når det er meldt en skur. Vi parkerer i skogen bak Tronstad gård, og lastet med bøtter og paraplyer og lørdagsgodt legger vi i vei i løvskogen. Ned til Ertsvika går det bred, fin grusvei helt frem.
Vi finner en stor, fin kantarell på veien, den tar vi med oss!


Vi møter en familie som er på vei opp, og som kan fortelle at en gjeng med to voksne og to gutter nettopp syklet nedover. Det er nok selskapet vårt, tenker vi. Og ganske riktig. Når vi kommer frem, er Torgeir, pappaen i familien, allerede i gang med å sette opp lavvo, og gutta er på vei ned i fjæra. Etterhvert kommer en pappa og en gutt til, Magnus og Lars. De skal også sove over, men de har med seg sitt eget telt.
Hilserunden blir gjennomført, og så skal alle barna sjekke ut stranda.

 Når lavvoen er oppe, rigger vi oss til. Det er en diger lavvo, kunne sikkert fått plass til 5-6 til bortsett fra oss 7 som allerede har tatt plass. Emilie oppviser stor organisatorisk nøyaktighet. Hun har sirlig pakket ut av sekken, brettet pent sammen og lagt ved siden av sin soveplass. Det er viktig å ha orden i sakene!


Ungene prøver seg på litt krabbefangst, men de finner ikke helt ut av det med det første, så bøtta blir brukt til larvefisking istedet. Emilie er helt rå på å finne vakre larver, og danderer de fint oppå soveposen sin. Der ligger de jo så godt! Men, dessverre så må larvene fort tilbake i lyngen. Det er noen som ikke er så begeistret for tanken på kravlende larver i teltet om natten....

Etterhvert må vi bade. Det blåser ganske friskt, men vinden er ikke kald, og nesten alle får på seg badetøy. Jentene er noen tøffinger. Det er litt høye bølger, og Kirsti og jeg går uti som gode forbilder (det er jo viktig å kunne hive seg uredd ut i kaldt vann når man er viking), men vi er ikke bedre enn at vi hyyyler til når en ekstra høy bølge slår over ryggen bakfra. Jentene syns det er moro, og hiver seg ut i bølgene før gutta. Det blir masse skrik og hyl og fjesene er ikke bare blide, de syns nok det er litt kaldt. Men tøffe er de! Gutta kommer også etter til slutt. Bading i bølger er jo moro!


Ertsvika er en av flere strender som ligger ytterst på Hurumhalvøya. Det ligger 4 øyer av forskjellig størrelse rett utenfor kystlinjen, og dette er Ertsvikskjæret. Alle øyene er fredet pga mangfoldet av fuglearter. Det kan også være interessant å merke seg at verdens eneste veps av arten Dracula er funnet på en av disse øyene. Gad vite hvor den kom fra....


Endelig skjønte ungene hva krabba vil ha....nemlig yndlingsretten blåskjell! Det er mengder krabbe i fjæra, og her er et lite utvalg:


Himmelen viser seg frem, og har pyntet seg i blågrått og rosa fjærskyer....
Her ser vi mot Vestfoldsiden av fjorden.
Det er deilig å kjenne saltlukta vinden har med seg, den bærer bud om kraftigere vinder og saltere sjø lenger der ute....


Til middag har vi tatt med pølser, alle mann. Etter at pølsene er kokt og fortært, er det kantarellen som skal til pers. Den stekes godt i masse smør, og så går Sunniva og Emilie rundt og deler ut smakebiter. Det er så godt med nystekt kantarell!

Vi legger oss klokken halv ti. Da er det nesten bekmørkt ute, og alle ungene har spilt kort sammen med Kirsti, mamma til Sivert og Heine. Jentene har ordnet seg selv med tannpuss og Sunniva vil bare ha en nattakos før hun kan sove.

Jeg er stup trøtt selv, og sovner nesten med en gang jeg legger hodet på puta. Som forresten er soveposeposen min, med alle klærne mine i. Jeg våkner et par ganger for å snu meg i løpet av natta, men sovner igjen, som en stein.
Morgenen etter våkner jeg sju, og bruker noen minutter på å bli ordentlig våken. De andre er oppe allerede, men jentene sover fremdeles dypt. Jeg leser bok en halvtimes tid, før det begynner å skje noe i soveposene ved siden av meg.
Her er to morgentrøtte jenter...


Ertsvika er vakkert i morgensol.


En positiv ting her på Ertsvika, er den søte utedoen. Med hjerter i dørene, og ikkenoen utedolukt. Og dopapir! Vi skjønner at her er det noen med hjerte for stranden, som vil ha det rent og pent og gjøre det hyggelig for strandens gjester. 


Etter frokost byr Torgeir og Kirsti på kakao, og det blir litt køkjøring før alle har fått fylt koppen sin. Vi sitter i fleecetøy alle mann og venter på at sola skal komme og varme oss opp ordentlig. Det er så godt når morgensola endelig er på plass.


Etter frokosten vil ungene ned i fjæra igjen. Vi voksne pakker sammen telt, soveposer, liggeunderlag og pikkpakk, og når alt ligger klart er det tid for morgenbadet. Stemningen er ikke helt på topp blant ungene for enda et bad, så det blir de tøffe mammaene som må til pers igjen.
Det er godt med et morgenbad, man blir så frisk etterpå!

Ikke lenge etter tar vi farvel med turselskapet vårt. Vi er enige om at det var en vellykket og hyggelig tur, og at det må gjentas. Så legger vi i vei hjemover. Jentene går på raske føtter, men blir slitne i den lange oppoverbakken. Men mamma har løsningen...i sekken har vi nemlig...sjokolade! Det blir redningen, og etter ti minutters sjokoladepause er vi klare for den siste strekka.
Vi finner også bjørnebær på denne turen! Jeg visste ikke at man kunne finne bjørnebær vilt i Norge. Men de var nokså sure, så noe annet enn smakemat blir dette ikke.

Nede ved Ertsvika ligger dette idylliske sommerhuset. Det er lett å se at huset er eldre, kanskje det var en fiskerfamilie som holdt til her i opprinnelig tid...


Kanskje var dette sommeren siste badetur? På gjensyn Ertsvika!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar