Ikke så langt unna barneskolen ligger en flott bålplass. Den er godt vindskjermet, det er ikke drevet skoghogst der på mange år, så det er åpent og fint mellom store gran og furu. Det er to store bålplasser, og mye tauverk satt opp mellom trestammene som klatre- og balansemoro for ungene.
Denne søndagen hadde vi ikke tid til noen lang tur, men ville ha bål, og ville ha et sted vi ikke hadde vært på lenge. Ungene bestemte Graveråsen!
Vi kjører til skolen og parkerer her. Det er ca 10 minutter å gå på asfalt, før vi kan begi oss inn i skogen.
Sigurd er vanligvis full av futt, men når vi skal labbe på en kjedelig vei, er han ikke den største gåpå-eren jeg har møtt. Vi har likevel tid til pause for de som har korte bein. De må jo gå fortere enn oss og blir oftere slitne.
Like greit å legge seg ned der man er!
Like greit å legge seg ned der man er!
Ved inngangen til skogen er det en liten bro. Vi kan ikke passere en bro uten å leke de tre bukkene Bruse. Jeg må spille dobbeltrolle som både den største bukkene Bruse og Trollet.
Skogen er åpen, har god plass mellom trærne og det dufter av kjølig høstluft. Stien er bred og fin å gå på, godt opptråkket av mange skolebarn. Det henger masse store flotte blåbær igjen i lyngen, og jeg er faktisk overrasket over at ingen har plukket her så nærme veien.
Så går vi gjennom en liten del med småskog, og der observerer vi mengder med traktkantarell midt på stien! Jeg bestemmer meg fort for at jeg må bruke sekkene til ungene som erstatning for soppkurv på vei tilbake.
Vel fremme på plassen kommer vi i gang med båltenning. Ungene vil være med, og får spikke flis og tenne på og hjelpe til å legge på små pinner. Sigurd syns spesielt det er kos med bål og liker å ha ansvaret for å holde det i gang.
Tauverket er populært for de to små apekattene her!
Snart knitrer og brenner det godt i bålet vårt, og pølsepinner blir spikket. Bålgrillede pølser er de beste pølsene jeg får i alle fall. Det er noe eget med smaken av bålrøyk.
Det er merkverdig så godt og varmt det var i sola. Bak oss står en høy fjellvegg og tar av for vind. Jeg tar med meg tekoppen og setter meg foran bålet og tar en velfortjent timinutters. Freden varer ikke lenge, har du små barn kjenner du godt til det fenomenet!
Etter et par timers kos og lek på denne plassen pakker vi sammen og tråkker de få meterne ned dit vi så så mye traktkantarell. Det er helt forunderlig så mye det er, bare en liten bit inn i skogen er det mengder! Ungene kjenner godt denne soppen, og plukker villig i vei. Sekken blir fort full, og på de 30 minuttene vi har tid til å plukke før vi skal hjem og gå med bøsse for regnskogen, har vi plukket mye! Det er vi godt fornøyde med!
På kvelden setter jeg på film, og ungene renser soppen sammen med meg. Litt etter putter vi den i fryseren, det ble hele 6,5 liter sopp!
På gjensyn! Vi kommer tilbake om noen dager for å fange mer av verdens beste sopp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar