Startskuddet for høsten går på Bjørneberget

Høst.

Høst er naturen som eksploderer i sommerens avsluttende fyrverkeri.

Høst er når det treet du aldri legger merker til, trer på seg den flotteste ballkjolen sin og byr seg frem så du blir bergtatt og mister pusten!

Høst er vemod og snatrende gjess i hundrevis som tar med seg sommeren til sør.

Høst er bålkos og røyklukt som parfyme i håret.

Høst er sanking av sopp og frukt og bær.

Høsten har startet, og vi skal være med.

Denne helgen var bilen på verksted og vi var stuck hjemme. Vi hadde arbeid hjemme, så å være i aktivitet var ikke noe problem, for å si det sånn.

Men da et vennepar spurte om vi ville være med på tur, og gjerne ville hente oss da de hørte om strandingen vår, sa vi selvfølgelig ikke nei.

Sekkene blir pakket med pølser og alt som hører med, og te på termos! Jeg har selvfølgelig forsøkt å gjøre kakao til turdrikk for barna, men de er mer glad i te. Derfor blir det te på termos, på engelsk vis selvfølgelig.

Målet for turen var Bjørneberget. Det ligger på Klokkarstua. Kjør til Hovenga, parkèr der og gå over fotballbanen og opp lysløypa. Ta til høyre på toppen, fortsett innover stien. Etter fem-ti minutter er man kommet frem til et oversiktlig område, med store og flate sva, små morsomme furuer og perfekte sitteplasser. Utsikten mot Svelvik og Drammensfjorden er formidabel, og stedet er solrikt!

Gad vite hvorfor det heter Bjørneberget? Stedsnavn fascinerer meg, kanskje det ligger en bjørnehule her fra forgangne tider? Men svaret er nok enklere - det er barnehagen i nærheten som ofte går hit, som har navngitt stedet.

Venneparet vårt har to små jenter, V og S. V var bestevennen til Sigurd før han byttet barnehage, og selv om det nå er lenge siden de har sett hverandre, tar det ikke lang tid før de er som erteris igjen. Minstejenta S på 3 år er grunnen til at turen ikke blir så lang i dag, men du vet hva vi sier - ingen tur er for liten! Det er det å være ute som er viktig. Det gir ro til lek og kos, og ungene aktiviserer seg selv uten behov for oss voksne. De tar med seg sekkene og litt mat, og så drar de på sin egen lille piknik vekk fra oss voksne. Det er spennende for små barn.

Vi fire foreldre får prate masse sammen, og nyter varmen og freden og utsikten.

Vi starter båltenningen. Snart brenner det lystig, og vi er i gang med pølser og marshmallows. Ungene jakter etter kryp, og finner fort søte små larver.

Det blir så varmt at ungene ikke trenger å ha på luer og jakker, selv om dette vanligvis er et område hvor nordavinden kan stå ganske surt på. I dag er vi max heldig, og det viser seg å bli den siste virkelig varme høstdagen i 2015. Heldig er vi som fikk nyte den på dette viset.

Når ungene får øye på den enorme gåseflokken som flakser over fjorden mot nord, fylles jeg som vanlig av et vemod som bringer med seg minner fra sommeren som var og som jeg alltid vil ha med meg. "Der drar sommeren", tenker jeg stille inni meg. Og så sukker jeg litt og gleder meg til å nyte en høst full av farger, så en høst kanskje ikke like full av farger, men desto mer preget av ventetid frem mot jul, og en vinter som forhåpentligvis blir full av snø og lek.

Utsikten mot Drammen og Drammensfjorden er praktfull! 

Sentrum av Klokkarstua ligger på en lang rygg ved Drammensfjorden, og er godt synlig fra mange steder. Det var nok det som var grunnen til at det i sin tid ble bygget et hov her oppe, senere avløst av en kirke, som så vanlig var mange steder i landet.

Ungene har funnet det perfekte klatretreet og storkoser seg. Sigurd er den største apekatten, men de andre trives også som små apekatter, og holder seg pent og pyntelig oppe på grenen. De skal ha servert både frukt og marshmallows, og av og til trengs assistanse når en liten stump har kilt seg litt fast mellom to grener!

Etter noen herlige timer i den varme høstsola må vi begi oss hjemover igjen, til lørdagskveld og film. Vi takker for turen og snakker om at vi ikke må vente så lenge til neste gang. Noen som kjenner seg igjen? Vi har kost oss veldig på tur med gamle venner, takk for turen Bjørneberget!