fredag 26. mai 2017

I ett med naturen - på Håøya

Så befriende og rart det var å ta de første padletakene ut fra stranda på Skogsborg. Å ta seg helt fri fra  barn, hus og alt som skal gjøres og burde vært gjort, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg gjør svært sjelden. Men endelig. Det er meg, det er kajakken, mat og telt, og det er Håøya som er min destinasjon. Yr har lovet sol, bare sol, og vinden skal komme fra sør, så det blir nordsiden av Håøya jeg sikter meg inn på.
Klokka er halv syv på onsdag kveld, og magen kiler av spenning og glede i det jeg begir meg utpå vannet...!


Fra Skogsborg skal jeg først runde Torvøya. Derfra er det et lite strekke i åpent vann til Gråøya. Og derfra igjen er planen å krysse Vestfjorden til Håøya. Jeg gruer meg litt til disse strekningene, for jeg vet at det er mye båter, og noen av dem kjører fort og lager store bølger. Bølgene på sjøen i seg selv er jeg ikke så redd for, det er mer disse bølgene som kan komme uforvarende på, jeg er bekymret for.

Jeg padler nordover på vestsiden av Torvøya, for å komme til det korteste stedet å krysse på. Det er mer bølger, noe jeg ikke er særlig vant til med min flattvannspadling. Vel har jeg padlet litt elv, men bølgene der kan ikke sammenlignes med disse havbølgene.
Jeg syns det er litt skummelt, men jeg har da ikke tenkt å snu!

Så kommer det første strekket. Jeg sitter og venter til de raske båtene jeg ser har passert, og så gunner jeg på over fjorden. Det går så fint! Og noen minutter etterpå runder jeg Gråøya. Stolt og gira og glad fordi jeg fiksa det, går jeg i land for et privat ærend og får av meg ullgenseren jeg har under tørrjakka. Sola varmer godt..og jeg nyter at det endelig er skikkelig sommer.

Men nå venter Vestfjorden. Og det gruer jeg meg litt mer til. En kollega på jobben har tipset om at båtene kommer fort, og at det er vanskelig å se de små kajakkene. Jeg speider godt både til høyre og venstre,og venter til de fartsbåtene jeg ser, har passert. Når det ser fint ut, setter jeg i gang og padler avgårde. Det kommer et par plastsnekker, og jeg passerer ganske rett etter dem. Bølgene møter jeg rett på, og ja...det er gøy med bølger!

Jeg tar ikke noen pauser i det jeg krysser Vestfjorden, men kjører på. Det går jo så fint! Det kommer ingen raske cruisere, men flere plastsnekker og seilbåter krysser, dog på behørig avstand. Og med ett har jeg nådd Håøya.


Nå kan jeg vende kajakken mot nord igjen, og padle langs vestsiden av øya. Klokka har blitt over åtte, og jeg vet jeg bør slå leir snart, men pytt...det er lyst lenge nå. Deilige sommer.



Jeg passerer en seilbåthavn på Håøya, og venter respektfullt til de digre seilbåtene har kjørt dit de skal, før jeg krysser Bjørnebukta. Snart runder jeg neset på nordvestsiden av Håøya, og noen fine leirplasser begynner å komme til syne. Men der er det folk...så jeg fortsetter litt til. Jeg har jo sett Håøya fra danskebåten, og mener å huske at det skal være noen fine leirplasser helt på nordsiden.




Det er et yrende fugleliv i fjæra! Mange fine hettemåker, som jeg vet er utrydningstruet, tjeld og hegre får jeg se på nært hold, i tillegg til kvitrende spurvefugler. Nede i vannet skjer det mye spennende, tang og lange tareplanter vinker til meg fra det spennende dypet, muslinger (som Norge visstnok ikke vil ha) lyser til meg med lovnader om skatter, og en og annen krabbe skynder seg i dekning av en stein når jeg kommer med kajakken min. For et deilig liv. 

Jeg tar meg selv i å glise som en tulling der jeg padler bortover, og tar det som et sunt tegn på stortrivsel!

Nå har vinden roet seg og krusningene på vannet er borte. Igjen ligger bare rolige dønninger og bevegelser i vannet, og jeg padler nært land og nyter å se alt på nært hold. 

Etter å ha padlet litt til, ser jeg en fin leirplass. Det er en liten strand, og en flat og fin gresslette mellom store trær. Til og med en tørkesnor! Det avgjør saken. Her blir jeg!

Så, opp på land med meg og kajakk, og ut med utstyret. Myggtelt og tarp kommer fort opp. Jeg har ikke tatt med det vanlige teltet i dag, jeg vil ha litt mer luft. Myggteltet er helt gjennomsiktig, luftig og deilig og har god plass innvendig til meg. Over teltet setter jeg opp tarpen. Det er ikke meldt regn, men jeg liker å sove lenge om morgenen, og tarpen gir god skygge og skjerming.



Omsider har jeg pakket ut det som utpakkes kan, og jeg tar med meg sekken og underlaget til odden ved vannet, hvor jeg finner en fin liten grop hvor jeg kan nyte kveldsmat og solnedgang i fred og ro. Jeg lar bildene tale for seg selv.











Det blir en sen natt, med bok og bølgeskvulp mot stranda. Det er så nydelig, og så nedstressende.
Plutselig kommer det noen høye tut fra langt der ute. Jeg ser et kraftig lys sveipe over fjorden et par ganger. Hva i all verden? Seint på natta? 
Men det er vel slik det skal være. Litt etterpå durer et digert fartøy forbi, en lastebåt av noe slag. De skulle nok bare varsle at her kommer det storfolk!


Dagen etter våkner jeg til fortsatt rolig bølgeskvulp, og en helt stille fjord. Er alle båtmennesker b-mennesker? Det kan virke slik, for det tar mange timer før det blir noe særlig liv på fjorden. Ikke før ca 1400 begynner det å bli en del båter. Jeg ligger leeenge og koser meg i teltet. Den friske, gode sjølufta briser gjennom teltet, og gjør meg godt.
Etterhvert blir det en kopp te og litt rester etter snopet fra i går til frokost, og sent på morgenen kommer jeg meg opp.

Og all denne tiden må jo brukes til noe. Jeg bestemmer meg for å pynte meg! Jeg bruker nesten en time på å børste håret og sette det opp i en hestehale, og fiskeflette. For en jobb! Det har jeg bare gjort på datteren min før, aldri på meg selv. Kjenner at det blir lenge til neste gang. Men etter å ha hentet litt blomster å pynte fletten med, blir jeg riktig så fornøyd. Nå er jeg presentabel i kajakken!



Den karrige naturen her er ganske utrolig - her bugner det av vakre småblomster. Nattogdag klorer seg fast og synger til meg sammen med bittesmå forglemmegei. Jeg går forsiktig for ikke å tråkke på de små skjønnhetene, og plukker ikke flere enn de jeg trengte til håret.



I løpet av morgenen har jeg blitt enig med meg selv i at jeg skal prøve å padle på østsiden av Håøya tilbake. Men da aner jeg lite om vinden som skal møte meg senere....

Etter at kajakken er pakket klar, og jeg har inntatt en rask lunsj på svaberget, kler jeg på meg tørrjakka og padler ut. Her på nordsiden er det fremdeles bare rolig bølgeskvulp.
Svabergene byr på like rikelig med fugleliv som i går, og jeg klukker av å se den morsomme tjelden der den går med sin jevne gange opp og ned "dalene" i svaberget.




Snart nærmer jeg meg odden på nordøstsiden av Håøya, og Rissan fyr. Det har blitt mer og mer vind, og jeg bestemmer meg for å gå i land på odden og sjekke ut vinden før jeg runder svaberget. Jeg drar kajakken halvveis opp av vannet på en fin liten rullesteinstrand der,  og begir meg opp på det store svaberget for å få utsikten. 
Og der oppe blåser det friskt! Kule etter kule av vind feier innover fjorden, og jeg innser raskt at jeg vil bare bli forferdelig sliten av å padle her. Med havkajakk er det noe annet, men jeg har en bred og treg fiskekajakk som attpåtil er tung av oppakning. Så jeg syns jeg gjør det eneste kloke idet jeg bestemmer meg for å gjøre vendereis her.

Men først kommer danskebåten der ute. Jeg setter meg ned for å bivåne den, den vil krysse temmelig nærme odden jeg sitter på.

Jeg kikker betenksomt på de digre bølgene den lager, og tenker at det er nok ikke lurt å være uti der med kajakken nå. Stena Line durer fryktløst forbi meg med sin last av turister og sprit, og jeg kikker langt etter den...så kikker jeg på bølgene som nærmer seg land...og tenker at "nei...jeg får komme meg ned så ikke bølgene slår over i kajakken min". 

I det jeg klatrer ned ser jeg at mer enn det vil skje, for kajakken er i ferd med å bli dratt utover av dragsuget. Åhnei! Jeg beinflyr ned berget i glatte crocs, springer bortover stranda og får akkurat tatt tak i kajakken idet den blir dratt utover. For et styr og stress. Jeg drar den godt opp på land i full fart og ser så de digre bølgene, som ville fylt kajakken med rikelig med vann, for ikke å snakke om å dra den ut til havs. Pjuh. Glad det ikke ble svømmetur på meg!


Litt etter er jeg i gang igjen. Like blid!


Nå padler jeg bare strake veien tilbake. Når jeg runder nordvestsiden og nærmer meg Bjørnebukta, ser jeg at jeg kan krysse Vestfjorden mye tidligere enn jeg gjorde i går, og komme helt på nordspissen av Gråøya, istedenfor på sørspissen som jeg gjorde i går. Jeg bestemmer meg for det. Kikker igjen etter raske fartsbåter,og lar dem som er der, passere. Jeg har god tid...Så gunner jeg på igjen med det jeg klarer å mobilisere av fart i min brede og vuggende fiskekajakk. Det går så det griner! Jeg padler rett mot sola, og glitrende vann smiler mot meg.  Saltsjøen sender små friske dusjer på meg, og jeg kjenner smaken av salt på leppene. Smaken av at jeg lever. Så utrolig heldig jeg er!

Snart er jeg ved Gråøya. Jeg ser idylliske Åros, og tar meg en liten pause og ligger og vugger i vannet før jeg fortsetter.

Vet du hva jeg liker aller best med å være så tett på naturen?

Joda, jeg ser at man kan være nær naturen i båt, og i hytte. Men...når jeg er i telt og i kajakk, føler jeg meg så i ett med elementene. Jeg kommer nærnere fuglene, nærmere det spennende livet under vann, og fra teltet kan jeg betrakte dyreliv når jeg ligger helt stille. Det er det jeg liker så godt med å være så tilstede i naturen.

Jeg padler litt nærmere Åros. Når jeg runder Gråøya blir det helt vindstille, og sola varmer så godt. Du og du. Jeg ringer Espen og finner ut at det eren god stund til han henter meg. Da bestemmer jeg meg for å avrunde turen med et par timer i sola.

Nok en gang padler jeg inn til en liten steinstrand, og tar med meg liggeunderlag, kokeutstyr og solkrem. Finner en skjermet plass blant noen svaberg, og får på meg badedrakten. Så er det bare meg og sola i to timer.

Enda en gang: Heldige meg!

Jeg drøyer i det lengste før jeg pakker sammen og forlater det lille redet mitt. Jeg er dønn ærlig når jeg sier at jeg vil slett ikke hjem. 





Nå er det bare rett over fjorden til Åros,og så det lille stykket bort til Skogsborg. Utenfor Skogsborg ligger jeg og nyter stilla, før jeg ser Espen kommer med bilen, og padler inn til stranda. 

For en tur.
For et vær.
For et liv.

UTSTYRSLISTE 

En kjapp gjennomgang av utstyret som ble brukt på denne turen:
Tyin Winter sovepose - jeg fryser lett og norske sommernetter er stort sett kjølige, så vinterposen min er med meg overalt. 

Varmeflaske - altså en tom vannflaske fylt med kokende vann, og kledd med sokk. Fordi jeg fryser ekstra lett på føttene.
Helsport myggtelt - ikke noe lettvekttelt, men fint på padletur. Enkelt å sette opp, god takhøyde og god plass til meg. Også plass til en til. 
Helsport Dovrefjell Tarp 3x4 - topp tarp til allsidig bruk.
Bergans Bamseunderlag
Oppblåsbart liggeunderlag
- brukes i kombinasjon med Bamseunderlaget, det blir ekstra mykt og godt.
Berganssekk
Vanntette pakkposer

Klær - grunnet den hyggelige værmeldinga hadde jeg med meg lettpakning med klær. Ullgenser, vindtett anorakk, turbukse, 2 par ullsokker, tynn ullgenser, tynn topp, joggesko, badedrakt. Det jeg hadde på meg under turen var: ulltruse, ullbh, tørrjakke, tights, crocs. Samtlige andre klær ble brukt under turen.
Toalettsaker - tannbørste, tannkrem, dorull, solkrem, myggmiddel.
Spise - stormkjøkken, brenner, gass, fyrstikker, spisesett, kniv, grønnsaker ferdig oppkuttet, bacon, egg, aioli, smør, baconsvor, 70% sjokolade, 3 liter vann og to bokser med noe hemmelig.
Annet - mobilbank, ladeledning, bok, fiskestang.

Erfaringer: crocs er gode padlesko og leirsko, men er veldig glatte på svaberg. Må skaffe skikkelige våtsko. Ellers hadde jeg med meg akkurat det jeg trengte, hverken mer eller mindre. Jeg har et "vanntett" skott på fiskekajakken, men det er alt annet enn vanntett. Absolutt alt som skal være tørt på padletur MÅ inn i vanntett pakkpose!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar