Vårens vakreste eventyr på Begna

Foto: Paul Barthel

Padling, sol, bading! En ny sommer er på vei, og med det nye muligheter til å bli bedre som elvepadler. Jeg tok nemlig kurs i dette i 2016, og den sommeren padlet jeg mye. Siden ble det dessverre ikke så mye trening hvert år, så mine evner som padler ble aldri noe bedre enn på nybegynnernivå. 

Dessverre er jeg også litt av en pyse. Når det er gått lenge siden sist padletur, blir jeg betenkt og bekymrer meg fælt. For et par uker siden tok jeg årets første padletur på Randselva, og det ble bare svømming, iskalde fingre og atter svømming. Det følte jeg ikke ble vellykket. Jeg måtte jobbe lenge med meg selv før jeg turte å prøve meg i bølgen, og da gikk jeg så klart rundt med en gang. Huff. Jeg har jo gjort dette før, hvorfor får jeg det ikke til nå? Mange ganger måtte jeg svømme, og isnende kaldt var det!

Så hvorfor gjør jeg dette på nytt og på nytt? Hva er det ved denne sporten som trekker, hva er det som lokker og drar?

Svaret er egentlig veldig enkelt - befrielse, mestring, glede, lykke, og en fantastisk naturopplevelse. I elva synker alle bekymringer og dårlige tanker til bunnen, i elva kan du bare jobbe med deg selv og det eneste målet er å ha det gøy. 

Men som sagt, det er aldri for sent å begynne på nytt. Nå har jeg bestemt meg, så får vi se hvor dette leder hen. Etter å ha hørt litt rykter om mer aktivitet og planer for en padlesommer i regi av Oslo Elvepadleklubb, klikker jeg meg inn på siden deres og kikker. Og joda! Først ut er Valdresrunden, hvor man hovedsakelig padler Begna. 

Etter å ha forhørt meg litt får jeg vite at Begna er en ålreit nybegynnerelv. Hurra! Jeg melder meg på og bestemmer meg fort for å ta med barna, da vi skal bo på en ålreit campingplass. 

Værmeldingen er ikke til å tro, og det skal bli enda varmere i Valdres enn hjemme. Jeg gleder meg som en liten unge, og pakker og planlegger til den store gullmedaljen. 

Fredag durer vi avgårde etter jobb. Barna tar bussen til meg slik at vi kommer oss raskt av sted. Først en liten handletur og heldige som vi er, er det ingen rushtrafikk, så vi kommer oss raskt forbi Tyrifjorden og får ladet litt på Hønefoss før vi fortsetter. Der ser vi en bil med en gul kajakk, som vi igjen ser passere oss når vi litt senere lader på Nes i Ådal og tar en ispause. Og jeg tenker at det er nok en i klubben som skal dit vi skal!

Det blir en nydelig biltur forbi Sperillen som bader i sol, og opp gjennom første delen av Valdresdalen, hvor Begna åpenbarer seg. Vi passerer Begnabølgen, der ser vi noen folk ute på broa. Jeg får lyst til å stoppe, men vi er sene allerede og jeg vet det blir mas om mat og mygg når vi kommer frem. 

Endelig er vi fremme. En gjeng elvepadlere er fremme før oss, så de beste plassene er allerede kapret. Vi finner oss likevel en flat fin plass nesten helt nede i vannet, og jeg satser på at elva ikke stiger. Det er jo ikke meldt nedbør. Vi har fin utsikt til den brede elva og jeg bestemmer meg raskt for at dette er en campingplass jeg kan like!

Barna er sultne og slitne, og etter å ha fått opp teltet og det meste av ting og tang på plass, varmer vi vann og så er det Real Turmat til middag. Padlerne samler seg og vi setter oss med dem. Elvepadlemiljøet er et uvanlig inkluderende miljø, alle er hyggelige og man føler seg rett og slett umiddelbart som en av gjengen. Som regel er det noen man ikke har møtt før. Denne gangen var det gøy at Paul, som jeg tok kurs sammen med i 2016, er den som leder turen. Han har padlet mye mer enn meg og har blitt en erfaren elvepadler. Jeg kjenner igjen et par andre, en som jeg også tok kurs med den gangen og et par karer fra Sjoaturen i fjor. 

Men jeg legger meg ikke sent i kveld, barna slukner fort etter maten og jeg leser litt Mikkjel Fønhus. "Sagnet fra Elgevassetra", om en barntung kvinne som ensom på setra må passe på kyrne og om hennes tragiske endelikt da en bjørn slår ned døra til setra...

Dagen etter våkner jeg i halv åtte-tiden, da steker sola på teltet. Natta var litt kjølig, men når teltet blir varmet opp blir det helt bakerovn der inne. Raskt kommer jeg meg opp, får lufta teltet litt og ungene fortsetter å sove. Da skal jeg si det er herlig med en liten time alene for seg selv, og egg og bacon til frokost....

Men jeg må innrømme for meg selv at jeg ble noe betenkt da jeg jeg fikk se Begna og ta elva i nærmere øyensyn. Jeg hadde fått høre at det er en bred elv, og det bet jeg meg merke i. Da vi kjørte oppover Valdresdalen så den mye roligere ut enn jeg nå kan se, tett inn på. Men mine bekymringer som jeg deler med padlekompisene, virker grunnløse. De sier at dette er en enkel elv og enklere enn Sjoa, som jeg jo padlet i fjor. Så etter å ha tenkt litt frem og tilbake, velger jeg å stole på de erfarne padlerne og så klart jeg skal bli med på tur!!

Litt etter frokost pakker folk og gjør seg klare for tur. Barna skal bli igjen på campingplassen, det er også et par damer med i følget som skal bli igjen. Vi skal kjøre oppover dalen, og planen er å ta lunsj når vi padler inn på campingplassen. 

Jeg får sitte på med Arne som jeg også tok kurs med i 2016. Gøy å treffe kjentfolk igjen! Ved et sted der elva renner bred slik at den danner et større vann, svinger vi inn med bilene. Utstyr losses av bilene, og så må jeg og et par av de andre gutta vente mens bilene kjøres ned til Begnabølgen og de kommer opp igjen med en bil eller to. Du kan ikke være redd for å kjøre mye bil når du driver med elvepadling!

Vi benytter sjansen til å komme oss i båtene og tørrtrene på det flate vannet. Det går greit. Jeg har fått en "ny" padleåre av kjæresten, og det er så mye lettere å kontrollere båten med den. Så jeg padler og tørrtrener og har vel et lite håp om at det skal hjelpe nede på elva.

Sola blinker på vannet og steker ned i dalgryta hvor vi padler. Det er kokhett inne i tørrdrakta med tjukk ull og gradestokken som har krøpet over tjuetallet. Jeg dypper hjelmen i vannet, fyller den og tømmer over hodet - det er salig deilig!

Etter en god stund dukker resten av gjengen opp. Alle hopper i båtene, og så kan vi padle i vei. Ikke mange hundre meterne etter kommer det første stryket - omtrent som i Sjoa, her er det bare å kaste seg ut! Store fine myke bølger møter meg blidt. Jeg hiver meg frem og padler gjennom, båten rir lystig på bølgene og jeg freser på. Adrenalinet pumper og jeg tror jeg klarer meg gjennom den første bakevja.

Men i den neste - der må jeg svømme. Klarer meg ut av strømmen og inn i bakevja, og der kommer den skumle strømmen opp under båten. Rullegardina går ned, alt jeg har tørrtrent på er borte og å redde inn balansen er fånyttes, jeg bare kullseiler mens jeg hviner "neineineineinei!"

Jaja, opp igjen, prøv igjen. De andre leker og padler gjennom bølgene. Heldigvis er jeg ikke den eneste som må svømme, men - jeg prøver igjen i bølga, og tror du ikke jeg velter på samme vis en gang til. 

Blir oppgitt over meg selv, men blåser det fort av. Kommer meg ut i strømmen og litt lenger ned i evja. 

Så - er vi på vei igjen!

Et langt strekke er det bare kos. Det er bølger og det er smil, det er fargerike båter og hyggelige mennesker. Jeg husker hva en av padlekompisene sa "det er bare å kose seg, ingenting å være redd for her" - og det er jo ikke det! Jeg nyter det hele. Den blå himmelen, de fantastiske bjørketrærne som har pyntet seg med grønt for maifeiringen, det klukkende, livlige vannet som farer fort over steiner der nede i dypet - de gjemmer på storaure som jeg vet svømmer der nede - tenk å få fanget en av dem!

Vi padler forbi hester, kyr og sauer. Vi padler forbi barn som nysgjerrig kommer løpende til vannkanten for å rope hei og en smilende far som står i bakkant. Vi passerer campingplasser og folk glaner. Vi passerer mange små bakevjer, jeg føler jeg får trent litt på dette i dag. De erfarne gutta trikser det de kan der det finnes strømmer, og vi andre newbies henger med så godt vi kan for å holde kajakkene oppe. 

Snart kommer vi dit hvor elva Kverrvilla renner ut i Begna. Jeg er nysgjerrig, er det vilt i elva her? Hvor mye påvirker Kverrvilla Begnas videre ferd? Men nysgjerrigheten min blir ikke tilfredsstilt enda, for nå svinger turleder inn på en liten strand. Vi går et kort stykke gjennom en skog, så står vi der Kverrvilla brølende kaster seg utfor i to deler mot Begna. Det er fascinerende. 

Etter den lille sightseeingen går vi ned til båtene igjen. Når vi setter ut igjen, padler vi først litt oppover, så inn i strømmen for så å ri på bølgene nedover. Gøy! I love waves! Jeg smiler og plutselig tenker jeg på kjæresten og kjenner et stikk av savn, jeg skulle så gjerne hatt ham med.
Så skal vi inn i en liten bakevje igjen  -  og deer kommer jeg meg ut, men retter opp båten for tidlig - og tipper rundt. Huff! Blir så fortvilt fordi jeg ikke får det til, men vet hvordan jeg skal gjøre dette. Kommer meg raskt ut av båten, hodet opp, beina opp, etter en rask orientering ser jeg at jeg kan svømme rett inn mot land, men båten rekker jeg ikke å få med meg. Den forsvinner kjapt ned i noen større bølger, mens jeg får kilt fingrende fast i en bergsprekk ved vannkanten. Det er sterk strøm og jeg må holde hardt fast, men får dratt meg opp på land. 

Etter en rask kikk i vannet da jeg ser båten min forsvinne nedover strykene med elvepadlekompiser skjønner jeg at det er bare å begynne å gå. Det er bratte fjellvegger der, og båten vil ikke kunne tas inn til land, uansett forsvinner den så raskt. 

Jeg klyver over berg og lyng, og lukten av tørr og varm skog fyller nesa. Snart er jeg høyt oppe - prøver å kikke litt ned i elva, men jeg ser ingen, og syns det er stygglig bratt der nede. Da bestemmer jeg meg for å bare gå på til det ser bedre ut - etter ti-femten minutter med gåing skvetter jeg da turleder plutselig når meg igjen. Han har kløvet opp berget og de andre venter der nede med båten min - hurra! 

Vi klatrer ned og jeg får et hyggelig gjensyn med båten min. Setter meg ned og så padler vi avgårde igjen, på sterke strømmer. Under ei bro - elva flater litt ut, og så kommer noen kjempeartige bølger - yaay! Jeg koser meg selv om jeg må konsentrere meg for å holde båten på rett kjøl, opp og ned, ops der svingte vi litt rundt, jaja, hold balansen, padle deg rundt igjen. Å padle her er bare smil og glede, og snart er vi gjennom de artige bølgene. 

Resten av elva er rolig og det er kun den siste delen som byr på litt fart igjen. 

Når vi seiler inn til bredden på campingplassen har det gått over fem timer. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal padle mer, og heller nyte resten av dagen sammen med barna. De er varme og veldig ivrige etter å bade.

Det er et lite naturlig basseng ved campingen, og etter litt lunsj tar jeg med barnekajakken pluss min egen kajakk, barna kler på seg våtdrakter og så går vi dit. De finner froskeegg som er døden nær der de ligger og tørker inn - vi prøver å redde dem ved å legge dem i vannet. Ungene padler og bader og får kjølt seg ned. Jeg får slappet av på en benk i skyggen og nyter egentlig bare livet, mens jeg holder et godt øye på ungene, men de klarer seg helt fint og leker lenge i vannet. Jeg har oppfordret dem til å prøve å komme opp i kajakkene uten å stå på bunnen - og datteren min klarer det helt fint. Sønnen min padler den vesle elvekajakken i barnestørrelse som om han er den fødte elvepadler, og går ikke rundt i det hele tatt. Det er gøy, men noen elv kan han ikke padle på noen år enda. 

Takk for turen, til alle padlevenner, til Begna, til Valdres. Det gav så mye mersmak og jeg håper i år blir året der jeg skal klare å få til dette litt bedre enn jeg har klart før. 

Det er ganske tydelig hvilke kroppsdeler som fikk mest sol!