Rally er kanskje ikke det folk flest forbinder med friluftsliv. Men det er en ypperlig anledning til å komme seg ut, og hvorfor ikke slå to fluer i en smekk? Sov ute om natten og opplev rally dagen etter.
I fjor ble det første rallyet i Hurum arrangert; Hurumsprinten. Vi var til stede, og vi ble frelst! Og siden den dagen har vi gledet oss et helt år til ende, og nå , e n d e l i g var dagen her.
Sunniva hadde ikke så lyst til å bli med, så hun fikk overnatte hos en venninne. Dermed spurte jeg Sigurd om han ville invitere med en kamerat, og hvem det da skulle være. Svaret kom uten betenkningstid: Fetter Torgrim! Torgrim er Sigurds store helt, og han takket ja til invitasjonen.
I fjor tok jeg med begge ungene og lå oppe i skogen, og vi forflyttet oss ned til veien om morgenen. Det var litt styrete, så i år vil jeg prøve å sove i lavvo rett ved utsiktsplassen vi har sett oss ut. Vi vet at det blir litt folk og fyll utover kvelden - men det fikser vi.
Utpå ettermiddagen på fredag kommer vi oss avgårde. Da vi går oppi skogen, finner vi faktisk en fin plass uten masse kvist, og teltet blir satt opp.
Snart er alt utstyret på plass, liggeunderlag og soveposer er rullet ut og gutta kryper nedi og koser seg med Donaldblader og fjas. Sigurd syns store fetter Torgrim er toppen av kulhet, og maser nok litt for mye - Torgrim trenger hjelp til å få roet ham ned litt. Det fungerer sånn passelig.
Jeg fyrer opp brenneren, pølser er kjekt på tur og da blir det slik.
I svingen 100 meter bortenfor oss har en gjeng som visstnok kalles "Vaffelgjengen" slått seg ned, under en diger presenning og med bålpanne og, etter lyden å dømme, rikelig med alkohol. Rallyvettregelen "Alkohol og rally hører ikke sammen" gjelder visst ikke her. Men rallyet starter riktignok ikke før neste dag, og selv om jeg har mine tvil om at festen er slutt til i morgen, får vi la det fare.
Når mørket siger på klokken 21, har både smågutter og Vaffelgjengen roet seg ned, og det er mulig å få en blund på øynene. Guttene sovner fort, mens jeg ligger og leser til jeg kjenner øyelokkene blir tunge og jeg sovner med boka i handa. I en siste krampetrekning får jeg lagt den fra meg og slokket hodelykta, så er det natta.
Midt på natta våkner jeg av lyden av bilrusing og smell, og skjønner at festen ikke er helt slutt enda. De får bare holde på, tenker jeg, og sover videre.
Klokka fem er Sigurd våken, og må ut på do. Han gjør det han skal, og sovner fort igjen. Men da er natta over for min del, det blir lysere og vanskeligere å dorme lenger. Det blir å slappe av i posen, åpne en flik av duken på lavvoen og nyte frisk morgenluft og forsiktig fuglekvidder. Jeg elsker dette, å kikke ut på naturen, høre stillheten og følge med på morgenlyset som sakte, men sikkert overvinner mørket. Jeg kan ligge slik i evigheter, og drømmer meg til en tur alene....men jeg blir snart tatt med tilbake til virkeligheten, da Sigurd proklamerer klokka sju "mammaaaa? Jeg er sulten."
Den første rallybilen skal ikke komme før ca 11:30, så vi har noen timers venting foran oss. Likevel er det mange som er tidlig ute for å sikre seg en god plass langs løypa, og det blir ikke kjedelig.
På den andre siden av dalen har en annen gjeng satt opp presenning, og snart kommer de - lastet oppi en traktorhenger sitter ca 15 personer. Noen tvil om at vi befinner oss på landet?
Våre naboer er blant dem, og de har med seg sofa og bord og tønnegrill, og har virkelig tenkt å nyte dagen. Utover dagen bøller de med et instrument som lager en vanvittig lyd som kan minne om en flyalarm - la oss bare kalle dem Tutegjengen.
I fjor ble det første rallyet i Hurum arrangert; Hurumsprinten. Vi var til stede, og vi ble frelst! Og siden den dagen har vi gledet oss et helt år til ende, og nå , e n d e l i g var dagen her.
Sunniva hadde ikke så lyst til å bli med, så hun fikk overnatte hos en venninne. Dermed spurte jeg Sigurd om han ville invitere med en kamerat, og hvem det da skulle være. Svaret kom uten betenkningstid: Fetter Torgrim! Torgrim er Sigurds store helt, og han takket ja til invitasjonen.
I fjor tok jeg med begge ungene og lå oppe i skogen, og vi forflyttet oss ned til veien om morgenen. Det var litt styrete, så i år vil jeg prøve å sove i lavvo rett ved utsiktsplassen vi har sett oss ut. Vi vet at det blir litt folk og fyll utover kvelden - men det fikser vi.
Utpå ettermiddagen på fredag kommer vi oss avgårde. Da vi går oppi skogen, finner vi faktisk en fin plass uten masse kvist, og teltet blir satt opp.
Snart er alt utstyret på plass, liggeunderlag og soveposer er rullet ut og gutta kryper nedi og koser seg med Donaldblader og fjas. Sigurd syns store fetter Torgrim er toppen av kulhet, og maser nok litt for mye - Torgrim trenger hjelp til å få roet ham ned litt. Det fungerer sånn passelig.
Jeg fyrer opp brenneren, pølser er kjekt på tur og da blir det slik.
I svingen 100 meter bortenfor oss har en gjeng som visstnok kalles "Vaffelgjengen" slått seg ned, under en diger presenning og med bålpanne og, etter lyden å dømme, rikelig med alkohol. Rallyvettregelen "Alkohol og rally hører ikke sammen" gjelder visst ikke her. Men rallyet starter riktignok ikke før neste dag, og selv om jeg har mine tvil om at festen er slutt til i morgen, får vi la det fare.
Når mørket siger på klokken 21, har både smågutter og Vaffelgjengen roet seg ned, og det er mulig å få en blund på øynene. Guttene sovner fort, mens jeg ligger og leser til jeg kjenner øyelokkene blir tunge og jeg sovner med boka i handa. I en siste krampetrekning får jeg lagt den fra meg og slokket hodelykta, så er det natta.
Midt på natta våkner jeg av lyden av bilrusing og smell, og skjønner at festen ikke er helt slutt enda. De får bare holde på, tenker jeg, og sover videre.
Klokka fem er Sigurd våken, og må ut på do. Han gjør det han skal, og sovner fort igjen. Men da er natta over for min del, det blir lysere og vanskeligere å dorme lenger. Det blir å slappe av i posen, åpne en flik av duken på lavvoen og nyte frisk morgenluft og forsiktig fuglekvidder. Jeg elsker dette, å kikke ut på naturen, høre stillheten og følge med på morgenlyset som sakte, men sikkert overvinner mørket. Jeg kan ligge slik i evigheter, og drømmer meg til en tur alene....men jeg blir snart tatt med tilbake til virkeligheten, da Sigurd proklamerer klokka sju "mammaaaa? Jeg er sulten."
Den første rallybilen skal ikke komme før ca 11:30, så vi har noen timers venting foran oss. Likevel er det mange som er tidlig ute for å sikre seg en god plass langs løypa, og det blir ikke kjedelig.
På den andre siden av dalen har en annen gjeng satt opp presenning, og snart kommer de - lastet oppi en traktorhenger sitter ca 15 personer. Noen tvil om at vi befinner oss på landet?
Våre naboer er blant dem, og de har med seg sofa og bord og tønnegrill, og har virkelig tenkt å nyte dagen. Utover dagen bøller de med et instrument som lager en vanvittig lyd som kan minne om en flyalarm - la oss bare kalle dem Tutegjengen.
Masse biler og folk fortsetter å ankomme, noen skal være her vi er, men de fleste fortsetter innover. Det er flere gode plasser langs løypa, og den mest populære er nok Showkulen, et sted bilene hopper. Vi blir enige om at vi må nok prøve å stå der neste år.
Snart kommer venner som har kjørt helt fra Moelv tidlig om morgenen for å være med på begivenheten. Noen venner ankommer også i løpet av dagen, det er to av Sigurd sine venner fra barnehagen, og ungene finner fort hverandre.
Snart kommer venner som har kjørt helt fra Moelv tidlig om morgenen for å være med på begivenheten. Noen venner ankommer også i løpet av dagen, det er to av Sigurd sine venner fra barnehagen, og ungene finner fort hverandre.
Så er det bare å vente. Gutter har sjelden noe problem med å underholde seg selv, de flyr i skogen, spikker pinner, finner dammer å lete etter mygglarver og mark i, kaster steiner og klatrer i berget.
Sola viser seg, og jeg blir glad. Det var meldt gråvær, men hver minste lille flik av sol er hjertelig velkommen.
Endelig er timen slagen. Etter 6 timers ventetid, kommer den første klareringsbilen. Det er tre biler som kjører for å klarere løypa før den første bilen kommer. De første bilene er gjerne de raskeste, men etter min mening ikke de med mest sjel. Subaru og Impreza er de dominerende her. But who cares! Det går fort, det er lyd, det er smell, det er gøy! Vi lar oss fenge, adrenalinet farer til værs og det filmes og knipses bilder i et sett.
For meg er det nostalgisk å se mange gamle modeller. Når den første vakre Ford Escorten, en lys lysblå modell med noe orangemønster sladder sinna inn i Kleivene, knatrer det høyt og lyden gjaller mellom dalsidene. Den er så vakker!
Jeg bringes tilbake til en tid da jeg gikk på ungdomsskolen i Mysen i 1995. De peneste jentene på skolen hadde kjærester fra videregående, og de gutta kom kjørende i sine kule Ascona, Manta, Escort og Volvo for å besøke jentene, og var en naturlig del av skolehverdagen.
Jeg har selv eid Escort og var glad i den. Fra en avdød kjær tante arvet jeg faktisk en Manta - men jeg klarte ikke å ta vare på den, og solgte den til en som brenner for Mantaer, og der har den det godt i dag.
Men ingen rally uten litt action! Bil nummer 25, en Subaru Impreza, kløner det til i svingen og ender i fjellveggen. De har rukket å sakke farten kraftig ned før de nådde veggen, så det blir ikke noe hardt smell. Likevel, de må komme seg fort vekk, rallyet stopper ikke opp fordi noen kløner det til. Raskt strømmer det til av hjelpere fra både Vaffelgjengen og Tutegjengen, det ryker fra panseret av bilen, og plutselig kommer neste bil. Både vakter og frivillige står ute i veien og signaliserer at de må ta det rolig, og alt går fint og ingen blir kjørt ned. Et par biler til passerer Subaruen før de får den på veien og kjører den opp til en liten lomme hvor den må stå til løpet er ferdig.
Jeg bringes tilbake til en tid da jeg gikk på ungdomsskolen i Mysen i 1995. De peneste jentene på skolen hadde kjærester fra videregående, og de gutta kom kjørende i sine kule Ascona, Manta, Escort og Volvo for å besøke jentene, og var en naturlig del av skolehverdagen.
Jeg har selv eid Escort og var glad i den. Fra en avdød kjær tante arvet jeg faktisk en Manta - men jeg klarte ikke å ta vare på den, og solgte den til en som brenner for Mantaer, og der har den det godt i dag.
Men ingen rally uten litt action! Bil nummer 25, en Subaru Impreza, kløner det til i svingen og ender i fjellveggen. De har rukket å sakke farten kraftig ned før de nådde veggen, så det blir ikke noe hardt smell. Likevel, de må komme seg fort vekk, rallyet stopper ikke opp fordi noen kløner det til. Raskt strømmer det til av hjelpere fra både Vaffelgjengen og Tutegjengen, det ryker fra panseret av bilen, og plutselig kommer neste bil. Både vakter og frivillige står ute i veien og signaliserer at de må ta det rolig, og alt går fint og ingen blir kjørt ned. Et par biler til passerer Subaruen før de får den på veien og kjører den opp til en liten lomme hvor den må stå til løpet er ferdig.
En time og et kvarter går det før alle bilene har kjørt gjennom sin første etappe. Da er det en ganske lang pause før neste etappe, og det utnytter vi ved å sette i gang pølsegrilling (igjen!), og røre litt på oss. I den siste etappen flytter vi oss opp til svingen, og får kjenne på adrenalinet når bilene farer rett mot oss før de svinger- det er skikkelig kult!
En smakebit fra fart og lyd:
https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=10153405559262064&id=521937063¬if_t=like¬if_id=1460837622194878
En smakebit fra fart og lyd:
https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=10153405559262064&id=521937063¬if_t=like¬if_id=1460837622194878
Og vinneren? Det ble Frank Tore Larsen med sin Ford Fiesta, 0,8 sekunder foran sin rival.
Det ble også dramatikk med utforkjøringer og nesten-ulykker.
Det ble også dramatikk med utforkjøringer og nesten-ulykker.
Artig og meget lesverdig ! :) Link deles... Mvh. Jon-A, sambandssjef Hurumsprinten. ( passerte dere i Kleivene med en grønn Passat med skiboks ca. 07:15 tipper jeg, og hadde nok litt dårligere tid enn de andre som var på veien akkurat da, he,he... )
SvarSlett