søndag 3. april 2016

Våt og vindfull natt i Svartvannskollen

Det er vår!!
Kroppen jubler og blodet bruser og hodet mitt vil bare ut, ut, ut om dagen. Denne årstiden står for beruselse, forventning, lykke!

Jeg blåser i at det er meldt vind og regn i løpet av natta. Denne helgen skal vi sove under tarpen på Svartvannskollen. Det er en fin topp ikke så langt hjemmefra, faktisk så er det en passe joggetur. Bak kollen er det noen fine hyller med fin utsikt utover Oslofjorden, Bastøy, Holmestrand, og innover Drammensfjorden. Der tenker jeg at vi skal tilbringe natten.

Sekkene pakkes med de alltid så spennende pølsene, brødmat til frokost neste dag, og en liten overraskelse. Så kjører vi mot Rødbysetra. På brua over Rødbyvannet ser vi ei trane! Det har jeg aldri sett på Hurum før, vi har bare sett masse hegre. Traner er store og elegante. Vi stopper på brua og iakttar den vakre fuglen, men den lar seg ikke beskue i mange sekundene før den velger å ta til vingene.

Vi parkerer bare noen meter før vi ankommer Rødbysetra, i ei lomme til høyre. Derfra er det kort vei opp på kollen. Tjue meter inn i skogen, og så begynner klatringa. Det er ganske bratt opp, men vi krøker oss sammen i lia og skoene våre klorer seg fast i steinen. Mosen som vokser på steinen kan virke som et bra fotfeste, men den er forrædersk, våt som den er løsner den lett. Ungene skjønner fort hvor de bør gå og hva de bør passe seg for.

Sigurd har stoppet ved et tilsynelatende ikke så stort furutre. Men når vi tar en titt på rota! Bildet yter ikke rota rettferdighet. Innerst er rota enorm, nesten 1 meter i diameter. Tro hvor gammel denne kjempen kan være? 



Etter bare en kort halvtime er vi oppe på toppen. Vi sneier over kollen og tar en sving til høyre, så er vi på hylla jeg har sett meg ut. Her er det fint, med utsikt over fjorder og blåner. 



Ungene får av seg sekkene og er fort borte i bakkene for å leke. Jeg vil sette leir før jeg kan tenke på matlaginga. Jeg knoter litt med å få tarpen slik jeg vil ha den, jeg hadde tenkt å sette den opp som gapahuk, men det blir ikke stramt nok. Dermed blir jeg nødt til å feste den høyere opp, og når jeg ser resultatet er jeg skeptisk til hvor godt det kommer til å holde. I mitt stille sinn ber jeg om en vindstille natt.


Så er det tid for lek, mat, samling av ved til et bål. Vi nyter kveldssola og får nytt de siste strålene oppe på toppen før vi går ned for å spise pølser og brenne bål.





 I mørket er det godt med et bål som lyser opp. All den tørre furukvisten vi har funnet brenner opp på et blunk, det knitrer og spraker og sender fine gnister høyt til himmels. Ungene ser fjetret på, og Sigurd dasker til bålet så gnistene mangedobler seg.



Og så, klokka ti, er det natta. Da er det mørkt for lenge siden, men vi holdt det gående til all kvisten var utbrent. Da slokker jeg bålet godt før vi legger oss. Vel nede i soveposene har ungene bestilt fortelling av historie, og i dag blir det eventyret om pannekaka som kunne trille. Og når jeg har fortalt ferdig, har begge to sovnet.

I løpet av natta våkner jeg, uvisst av hvilken grunn, men straks etter at jeg har våknet, løsner tarpen og jeg må ut og feste den. Bare to av festene løsner, og etter å ha fortøyd dem godt kryper jeg nedi igjen. Litt etter ser jeg at Sigurd har havnet ute i lyngen i soveposen sin, og jeg står opp igjen for å få ham på plass. Han våkner, kvepper til litt, men roer seg fort igjen.

Klokken blir hele syv før de to er våkne. Da både regner og blåser det, men tarpen sitter godt, og vi er tørre og varme under den. Ingen har noe lyst til å stå opp...jeg får utsatt oppstanden noe med marshmallowsene som er igjen fra i går, men så melder sulten seg for alvor, og vi må opp. Heldigvis er frokosten ferdigsmurt i dag.

Etter frokost er det showoffselfie!



Ungene er klare for hjemreise, og mens de får på seg varmt tøy og regntøy, pakker jeg sammen poser, mat og klær i sekkene våre. Morgenen er regntung og våt, og det er i grunn godt at det er kort vei ned til bilen og hjem.


Vel hjemme er det tørketid. Tarpen henges opp i taket i stua, liggeunderlagene rulles ut og soveposene henges opp. Yttertøyet vårt er fullt av lyng, mose og gjørme, og slenges i vaskemaskinen. Så fyres det i ovnen, og i løpet av kvelden er alt utstyret tørket, pakket sammen og stuet bort til neste tur.

Herlige våren.
Herlige Svartvannskollen.
Herlige ungene mine, som elsker å være på tur like mye som meg!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar