Påskeuka har startet, og det betyr fint vær! Sunniva har bestevenninne Lena på besøk, og da må vi finne på noe. Ungene vil til yndlingsbadestranda si, og det er Preusserstranda, eller Tyskerstranda. Om det blir så mye bading får vi nå se på, men vi pakker i alle fall badetøyet med håp om å slå den tidligere baderekorden, som er 28. april. Slår vi den, legger vi lista høyt for neste års rekord - huttetu!
Vi pakker sekken med pølser og pinner og sitteunderlag, og mor putter oppi et par hemmelige våpen.
Vi pakker sekken med pølser og pinner og sitteunderlag, og mor putter oppi et par hemmelige våpen.
Det er herlig å gå i dette nydelige vårværet. Våren står for forventning om varme fønvinder, grønt gress, varme, bading, sommer og sol!
Når Tyskerstranda åpenbarer seg mellom trærne er det som en lise, en oase i hverdagen. Det er et befriende sted med mye lek og rom for både barn og voksne, og det er aldri overfylt med mennesker. På Hurum er det plass til alle.
Når Tyskerstranda åpenbarer seg mellom trærne er det som en lise, en oase i hverdagen. Det er et befriende sted med mye lek og rom for både barn og voksne, og det er aldri overfylt med mennesker. På Hurum er det plass til alle.
Sigurd har til mammas store fryd funnet et dødt dyr. Det vil han ha med seg hjem. Jeg krangler ikke på det, vel vitende om at han kommer til å gå lei av fugleliket før vi skal hjem.
Sola virkelig stråler over Oslofjorden denne dagen. Langt der ute haster fartøyer frem og tilbake og holder verden i gang. Vi kan lene oss tilbake og ta livet med ro....det er dette Tyskerstranda er til for.
Vi er tidlig ute, og den beste bålplassen er ledig! Det er en flat fin hylle med opparbeidet ildsted, og en flat fjellvegg bak hvor noen har satt opp et par fine brede planker til sittebenker. Herlig plass. På grunn av Østnestangen merker vi ikke så mye til den kjølige vestavinden, og kan nyte solas livgivende og varme stråler mot kinn og hud.
Ungene fyker fort ned i fjæra for å leke og lete etter skatter, mens jeg ordner bålet. Jeg samler noen pinner, men har tatt med meg mitt eget, mest for å vite at jeg får i gang bålet fort. Når man går på tur med unger, setter man pris på at det som er tidkrevende går fortest mulig...dette med å klare å tenne bål uansett vær får heller komme senere.
Sulten melder seg snart, og da kommer de håpefulle små løpende.
Vi er tidlig ute, og den beste bålplassen er ledig! Det er en flat fin hylle med opparbeidet ildsted, og en flat fjellvegg bak hvor noen har satt opp et par fine brede planker til sittebenker. Herlig plass. På grunn av Østnestangen merker vi ikke så mye til den kjølige vestavinden, og kan nyte solas livgivende og varme stråler mot kinn og hud.
Ungene fyker fort ned i fjæra for å leke og lete etter skatter, mens jeg ordner bålet. Jeg samler noen pinner, men har tatt med meg mitt eget, mest for å vite at jeg får i gang bålet fort. Når man går på tur med unger, setter man pris på at det som er tidkrevende går fortest mulig...dette med å klare å tenne bål uansett vær får heller komme senere.
Sulten melder seg snart, og da kommer de håpefulle små løpende.
Sigurd har satt seg oppi en mosekledd steinhaug, og når han flytter på en stein, får han øye på noen kuler.
"Mamma, hva er det her?"
Det ser ut som små ullkuler, ikke større enn en halv centimeter i diameter. Det er edderkoppkokonger, og etter at ungene har kikket litt på dem, ber jeg Sigurd legge steinen pent på plass, slik at de ikke blir ødelagt eller spist opp av andre dyr. Snart skal det bli en masse små edderkoppbabyer her.
"Mamma, hva er det her?"
Det ser ut som små ullkuler, ikke større enn en halv centimeter i diameter. Det er edderkoppkokonger, og etter at ungene har kikket litt på dem, ber jeg Sigurd legge steinen pent på plass, slik at de ikke blir ødelagt eller spist opp av andre dyr. Snart skal det bli en masse små edderkoppbabyer her.
Så var det tid for litt bading da...? Jeg prøver å motivere ungene, men Sigurd er litt mindre tøff nå...han syns nok det var kaldt bare å kjenne på vannet. Men jentene er med, og vi skifter til badetøy og begir oss ned til stranden. Det er finkornet sand å tråkke på mellom steinene uti vannet, og vi satser på å gå uti og bade der.
Men det blir jeg som må først uti. GUD så kaldt det er. Når jeg er helt uti, begynner det å prikke over hele kroppen, og huden blir nummen. Jeg skynder meg opp igjen! Det er ikke mulig å puste normalt, og det blir litt pusting og prusting før jeg spør om det var noen unger som prøvde seg?!
Men det var det ikke..Lena har imidlertid lyst til å prøve igjen, så det er bare å bite tenna sammen....tøffe jenta begir seg uti sammen med meg og kommer seg helt under før vi springer opp igjen. Om det var kaldt? Slett ikke, i følge Lena!
Men det blir jeg som må først uti. GUD så kaldt det er. Når jeg er helt uti, begynner det å prikke over hele kroppen, og huden blir nummen. Jeg skynder meg opp igjen! Det er ikke mulig å puste normalt, og det blir litt pusting og prusting før jeg spør om det var noen unger som prøvde seg?!
Men det var det ikke..Lena har imidlertid lyst til å prøve igjen, så det er bare å bite tenna sammen....tøffe jenta begir seg uti sammen med meg og kommer seg helt under før vi springer opp igjen. Om det var kaldt? Slett ikke, i følge Lena!
Hvem er egentlig sjefen her tro....?
Vi har tittet litt etter blåveis på de vanlige stedene på vei hit, men ikke sett noe. Derfor tenkte vi at det nok var litt tidlig, men...plutselig finner jentene blåveis, rett ved bålplassen vår. Noen få har sprunget helt ut i blomst, men de fleste er bare knopper.
Hestehoven ble funnet for et par dager siden, og nå er det blåveisen. Våren er virkelig i gang.
Hestehoven ble funnet for et par dager siden, og nå er det blåveisen. Våren er virkelig i gang.
På vei hjem har vi spart noen smuler fra pølsebrødene, fordi vi så noen ender isted, og kanskje de ville dukke opp igjen. Men derimot er det et svanepar som ender opp med godbitene, og de lar seg villig lokke til maten.
Når vi begir oss på hjemvei, er tre stk unger mette på pølser, sol og inntrykk. Takk for en herlig vårdag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar