Forelska i ...en bil!

I 2015 ble det første rallyet i Hurum arrangert, og det fikk navnet Hurumsprinten. Vi var tilstede, og vi elsket det. Siden har vi vært like spente hvert år på om det ble nytt rally, og jubelen sto i taket da det ble annonsert på Facebook at, jada, det blir rally i år også!

I dag var den store dagen her. Sunniva på ni som ikke hadde spesielt lyst til å se på biler, fikk være hos sin kusine, og dermed var seks år gamle Sigurd ekstra heldig som fikk mamma for seg selv.

Vi er jo turvante, og i god regi pakker vi med altfor mye mat, soveposer (kald nordavind, det kan bli kjølig, må vite), dunjakke (det kan jo bli kjølig, sa jeg jo!), og masse vann. Og te. En god engelskmann må ha te.

Sigurd vekker meg klokka seks og med et bredt glis i ansiktet proklamerer han "RALLY!!" Jeg klarer så vidt å dra opp øya for å si at vi venter med å stå opp til klokka sju, og han får se på film så lenge. 

Klokka sju er det ikke mulig å ligge lenger. Opp og stå, og mor stresser nok litt med å komme avgårde.

Klokka ni er vi endelig på vei ut døra, og nærmere halv ti passerer vi svingen der veien er stengt. Noen koselige ord med gutta som passer på må vi ha, og så durer vi opp til Kleivene.

Det blåser friskt fra nord, og det er bra for flagget, sier Sigurd!

Vel på plass i Kleivene finner vi oss en fin plass nærme veien og bilene, omtrent der hvor vi har sittet mange ganger før. Sigurd finner fornøyd frem både kjeks og te og nøtter, og koser seg. Han er litt sliten etter gåturen, og det er ikke noe problem å vente den timen som er igjen før de tøffe og kule bilene kommer.

Det er som alltid en god stemning. Folk er på vei, praten går her og der, folk griller og koser seg på morgenen. Noen har holdt det gående om natten, og gjengen i svingen som alltid holder stand er der i år også. Denne gangen med enda større presenning, enda større "ovn" og plenty med flagg.
Flagg har vi også husket i år! Det er viktig å bidra til topp stemning.

Etter hvert kommer to vennepar av oss, og Sigurd får lekekamerater. Da blir det straks mer moro. De leker med det som finnes i skogen av gress og stubber og pinner, og så er det flagging og venting på bilene.

Det blir mer roping og flagging når showet endelig starter!

Endeling kommer de gamle, sjelfulle og fine bilene, og jeg koser meg med gromlyder i skogen, sol og gode venner. Jeg syns dette er en herlig måte å tilbringe dagen ute på, vi er aktive selv om vi bare er på et sted, og nyter sol og fint vær.

Og solkremen er på for første gang i år!

Det er mest Volvoer i løypa i dag, men Escort og Ascona glimrer også med sin tilstedeværelse, og beriker min dag. Det er et herlig gjensyn med bilene fra i fjor.

 

Sigurd blir sliten etter hvert, det er begrenset hvor gøy det er å se 80 biler fare forbi. Han vil slappe av litt på fanget til mamma, og det får han.

 

Litt god mat må man ha, og mamma som er på diett har ordnet seg med masse grønnsaker og selvplukket ramsløk i skogen, mens Sigurd har bestilt pølser. Det er helt greit. Det er ikke hver dag man er på tur i skogen heller.

Etter første heatet og maten vil vi flytte oss litt. Variasjon er greit, spesielt for Sigurd, men også opplevelsens del! Vi går litt lenger ned i terrenget, hvor vi kan få se bilene komme på en liten strekke. Det er litt bratt å gå dit, og vi holder oss fast i trær og blåbærlyng, og så får vi plassert oss på en fin fjellhylle rett overfor veien.

Dette var litt bedre! Det er adrenalinfylt å se bilene kommer i full fart med smell og knitring, og lyden bærer bedre her i fjellskråningen også. Vi knipser ivrig i vei, og her har vi en liten kavalkade til ære for Volvokjørerne:

 

 

Snart rusler vi oppover igjen. Der har reisefølget vårt bestemt seg for å returnere etter heat 2, og det eksempelet følger vi. Selv om jeg mer enn gjerne skulle tilbragt hele dagen med å nyte sol og flotte biler, så kaller hverdagslivet.

I hyggelig lag rusler vi nedover. Når vi er nesten ved huset vårt, starter heat 3, og nå kommer de flotte, gamle bilene rullende. Sigurd vil hjem, så han får nøkkelen til huset, og så stiller jeg meg opp for å kikke litt på bilene. Og jeg vil vente på en spesiell....

Og når -den- kommer rullende, er det som å møte en gammel elsker. Tenk at det går an å bli forelsket i en bil?

Ford Escort, jeg bare elsker deg. Det veller opp i meg av gamle minner og du er så full av sjel, og du er tøff og vakker på samme tid. Du er vakker....vakrere...vakrest! Jeg digger deg! Håper du blir å se neste år også, og enn så lenge må du kose deg og jeg håper du får lufte deg masse!

 

Takk til alle flotte mennesker som bidrar til at rally på Hurum blir en realitet. Løypemannskap, redningsmannskap, publikum (både fulle og edru, men mest de edru!), men mest av alt: Bilene og deres eiere og sjåfører, for det fantastiske showet dere gir oss skal dere ha en stor takk! Jeg håper dere har kost dere like mye i dag som jeg har gjort.

Takk for turen, Hurumsprinten!