Spektakulære Asdøljuvet

I sommer tok vi turen til Asdøljuvet. Vi hadde egentlig tenkt å gå det mer kjente Kjøsterudjuvet i Drammen, men på grunn av ras valgte vi å bytte turmål. Det angret vi ikke på!

Det var særs enkelt å parkere og finne starten på turen til juvet. Her finner du en enkel veiforklaring. 

Starten av turen går i veldig snilt terreng. Vi krysser og forlater den trafikkerte veien mellom Lier og Sylling og trer inn i et landskap preget av skygge, grønne farver, fuktighet, mose, steiner. Bladene henger lavt over oss og gir oss et inntrykk av jungel. Her i starten av dagen er bekken i bunnen av juvet bred, det er ikke noe juv å snakke om enda, og bekken er belagt med runde elvesteiner. 

Noen pene og godt bygde broer er lagt over elven her nede og vi krysser den med letthet.

Etter noen minutters gåing går stien bratt oppover og vi ser elven langt der nede til høyre. Plutselig er vi fremme ved et utspring, og foran utspringet kaster elven seg utfor, i Høgfossen. 

Før jeg får sukk for meg har Sigurd satt seg ned der. Snubler han en meter, er det rett ned i fossen, og da er det ikke noe mere Sigurd.....

Jeg roper Sigurd til meg, er nok litt hønemor der. Han syns det er litt kjipt, men det får bare være akkurat nå. 

Vi skal gå videre. Nå må vi gå sidelengs der fossen kaster seg ut, og det er ikke barebare. Man faller ikke langt, men om man faller er det bare et par meter før det potensielt kan gå galt. Og det ønsker vi jo ikke!

Så vi klamrer oss til fjellsiden idet vi går videre innover juvet. 

Fjellsidene ruver over oss. Fjellet blir ikke mykt slitt av tidens tann slik den gjør i for eksempel Rondane, her er steinene skarpe, brå, fjellsidene er kledd med rette og harde steinblokker. Her når nok ikke solen ned i løpet av sommeren. 

Etter å ha krysset elven overfor Høgfossen, treffer vi en gjeng med foreldre og barn. Det er en svær gjeng på 15-20 mennesker. Det er mange små barn, og noen av dem går barbent. De voksne har joggesko! 

Jeg blir litt perpleks, men en samtale får frem at de har vært her tidligere, men da i langt mindre vannførende elv. Nå renner elven ganske stri, og jeg må flere ganger krysse elven med skoene ned i vannet. Jeg holder meg tørr da jeg er så heldig å ha gode turstøvler som er knytt tett rundt ankelen. 

Mange ganger må vi krysse elven. Steinene er glatte, slett ikke lett å trå på, og ligger hulter til bulter. Halvveis plukker jeg opp en lang gren og bruker den som støtte - det hjelper stort, og jeg lurer på hvorfor jeg ikke tenkte på det før. 

Det er fine detaljer å legge merke til. Et lite naturlig hulrom bergtar Sunniva, og hun knipser i vei. Plutselig er der en skumkake midt i elven. Den virvler rundt og rundt, og har nok brukt laang tid på å bygge seg opp til å bli så stor. Ungene vil "drepe" den med pinner, men det sier jeg nei til. Det er fint å la flere få gleden av å se den fine skumkaken.

Barna, og spesielt Sigurd, må stadig ha litt hjelp og støtte. Et sted hvor elven renner litt dyp og stri, ligger det et nedfallent tre over elven. Dette må vi støtte oss til mens vi går over. Sigurd går først, og så Sunniva. Da de kommer over, er Sigurd litt uvøren og skal oppe ned på en stein. Han bommer, sklir og faller med brystet først oppå en stor og spiss stein. Han får fryktelig vondt og er helt fra seg. Mammahjertet blør i det jeg vet jeg må bruke noen minutter på å komme meg over elven før jeg får kommet til ham.

Men det går bra, selv om han ender opp med et nokså stort blåmerke dagen etterpå. 

Et sted må vi klatre over en trestamme for å komme oss over. Elven er ikke så dyp, men det er kjekt å slippe å bli våt. 

Det er ordentlig gøy å gå i elven! Den er litt dypere lenger inn, mosen ligger tykk på de høye veggene. Følget foran oss begynner å slite litt, og på et tidspunkt faller en av mammaene så lang hun er i elven, og blir søkk våt over hele seg. 

Enda godt det er en varm julidag!

Enda litt til går vi, og helt til slutt må vi balansere på stokker som er både tynne og tykke, over den dype elven. Det går fint, og vi finner oss en flat sten ved et utspring og en dyp kulp. Vi ser at her hadde det vært fint å bade! Og tenker at neste år tar vi med oss badetøy og håndklær også.

Vi spiser en god lunsj her før vi følger stien gjennom skogen ned til veien igjen. Det var en topp tur og en herlig opplevelse. Takk for turen!