Trømborgfjella - mitt barndoms mareritt.

Jeg er født og oppvokst i Indre Østfold, og her, helt mot grensa til Sverige, ligger Trømborgfjella. Det er et stort område med mange småvann og turstier. Skoleturene da jeg var barn, gikk alltid hit. Minnene mine derfra er sørgelige - uendelig trasking i vonde gummistøvler, i myrer og regnvær med myggen som turkompis, og leirplassen vi kom frem til var alltid kjedelig. Og så var det orientering, som stort sett foregikk i myrer. Så, det var med blandede følelser jeg lot min bror bestemme turmålet da vi skulle på tur sammen - han og samboeren er glade i å ferdes i nevnte fjell, og jada, Hakatjern i Trømborgfjella ble målet.

Men - med årene får man mer erfaring, og innstillingen endrer seg. Turen ble flott den, bare se!

Et lite glimt av alt som skal pakkes for to netter i telt.

Vi kjører til Østfold. På veien plukker vi opp min mor, som skal være med oss den første kvelden, og her møter vi også min bror Espen og hans samboer Lise. Ved Lundebyvannet i Hærland tar vi av E18 og bare et par minutter senere parkerer vi i skogen.

Så er det bare å legge i vei! Sigurd har kosedyrene trygt plassert i sidelommen på sekken.

Å passere vann uten å gå oppi, det er ikke noe alternativ når man er en 5 år gammel bajas.

Å gå på tur med barn handler om å ikke velge de tyngste, lengste rutene, ta seg god tid og bevilge så mange pustepauser som barnet vil, så lenge det går fremover. Sørge for å være god og mett før turen starter, ha vannflaske og myggmiddel klart. Og et lite krisesenter som lokkemiddel dersom det stopper helt opp. Krisesenteret heter selvfølgelig Smurfegodt.

Når vi omsider er oppe de lange, trauste bakkene, går det lettere fremover. Og når Hakatjern kan sees, letter humøret enda noen hakk, og beina blir lettere både på store og små. Snart fremme!

Onkel er straks fremme med fiskestanga,og en abbor måtte bøte med livet, til Sigurds store begeistring. Fisk og kryp, det er gøy! Det skal undersøkes og studeres.

Tidlig krøkes! Å lære seg kunsten å fiske, gjør store ting med selvtilliten!

Sunniva kan kunsten fra før, dette er noe hun liker.

Der borte skinner sola...og det gjør den jo ikke her...

Og en og to og tre, så var vi på et annet sted! Herlig å nyte solas siste timer.

3 generasjoner

Kosestund med onkel.

Ablegøyer!

Morgenstund. Lite som er mer kos enn å dra sovepose og liggeunderlag ut i solvarmen og nyte natur og fin utsikt.

Her inne befinner syvsoverne seg!

Dag 2. 

I dag går vi på utforskertur, og vi ender opp ved et vann rett i nærheten. Vi fisker, spikker fine pinner, synger, og tar livet med ro.

Etter et par timer legger vi i vei hjem igjen. Små ben blir ekstra slitne over å løfte beina høyt over lyngen, og må ta en rast.

Sigurd i velkjent stil!

Regnet har begynt å falle, og ungene blir stappet inn i teltet til tante og onkel. Jeg nyter et par stille timer under tarpen med bok. Det er en oase i en travel hverdag!

Etterhvert får jeg også lov til å komme inn i teltet. Det blir koselig og intimt med 5 mennesker i et tremannstelt! Men det er gøy, og jammen har onkel kinderegg på lur til ungene.

Vi leker min båt er lastet med, leser og synger. Og plutselig har det gått nok tid til at vi må tenke på litt kveldsmat.
Mine iherdige forsøk på å lage sunn biffmiddag på tur fører ikke hjem hos ungene. De blir reddet av onkel og tante igjen, som har med seg pølser! Når skal jeg lære? Turmat = pølser, basta bom!

Så var det sengetid igjen! Det regner ute, og når du hører trommingen på teltduken, er det ikke vanskelig å sovne. Jeg forteller det jeg husker av Da teskjekjerringa ble kråkedronning, og så er det natta. Ungene sovner på et blunk! Jeg koser meg med bok til øyelokkene blir tunge...morgenen etter er det jeg som våkner først, og finner igjen frem boka til ungene våkner klokken syv. Det er luksus å ta livet slik med ro.

Frokost ute i det fri. Regnet har begynt å lette, men det kommer litt yr nå og da. Plutselig skinner sola gjennom, og vi kan stadig skimte mer og mer blå himmel. Det er herlig å våkne opp til en slik morgen. Alt er ekstra grønt etter en våt natt.

Vi får besøk av en liten venn! 

Geniale løsninger på oppheng av tarp, av Maria.

Så var timen slagen for hjemreise. Alt pakkes, kosedyrene (våte siden de måtte jo bade!) festes behørig på sekkene, og vi legger i vei. Turen tibake til bilen blir atskillig mer kortvarig, nå er det bare nedoverbakker.

Opp den siste (og eneste) bakken, og der var bilen. Takk for turen!