lørdag 27. juni 2015

Stikkvannstrimmen 2015


Søndag 14. februar arrangerte Hurum Turistforening årets Stikkvannstrim. Vi liker å være med på dette, for vi er glade i Stikkvannshytta, og det er så koselig å få lov til å komme inn i den. Hytta er åpen på disse arrangerte turene. Tre ganger i året er det turer hit i regi av Hurum Turistforening, i februar er det Stikkvannsrennet, juni Stikkvannstrim og september Stikkvannsmarsj. Man kan registrere seg, og samle merker som viser hvor mange ganger man har vært der. Sånt syns vi er moro!

I år har vi invitert med barnas tante og onkel og deres barn. Barna er gode venner, og Sigurds fetter Torgrim er hans store helt. Hånd i hånd rusler de friskt i vei fra parkeringsplassen ved Semsporten.


Det er kortest å gå til hytta fra Semsporten, og, synes jeg, den mest spennende ruta ligger også her. Her kan man ta avstikker til Stikkvannskollen, noe de store gutta velger å gjøre, og stien er variert med noen få hundre meter på grusvei, før man går over til en bred, velgått sti som er mange hundre år gammel. Dette er en av de to ferdselsveiene over Hurum fra gammel tid. For riktig lenge siden, da de hadde kun en kirke i Hurum (Hurum kirke), måtte man gå likferd over her.

I dag slipper vi heldigvis det, og kan nyte naturen i all sin helhet.

Vi fant til og med doen til Stikkvannstrollet på veien!
Marte og Sunniva poserer med pene smil, men å prøve doen er de ikke videre interessert i.
Snart går stien over til å bli en smal og steinete klyvesti, det er litt slitsomt, men her syns også ungene det er spennende å gå.



Endelig fremme! Gjett hvem som er først fremme ved vannet?
Det er kaldt, men badetøyet kommer frem, og til og med jeg må ha meg en dukkert. Endelig!Det er ikke så kaldt som jeg hadde tenkt meg, men friskt og deilig. Årets første bad!
Ungene leker masse ved vannet, hojer og skriker, og gutta undersøker vannkanten nøye for levende organismer. Funnet i dag ble en bitteliten babyigle. Iiiik!


Omsider kommer endelig guttene. De har fått seg en fin og luftig tur opp på Stikkvannskollen. Det er Hurums høyeste punkt, og der står et branntårn som ikke lenger er i bruk. Tårnet er på tre etasjer og det er ulovlig å bevege seg opp der...men lover er jo til for å brytes, ikke sant? Så gutta vågde seg opp i 2. etasje. Rune og Torgrim har fin utsikt ned mot Stikkvann.


Formidabel utsikt 360 grader oppe på kollen. Her i bildet ser vi Drammensfjorden med Drammen helt til venstre. Den lille stripen med vann litt til høyre for Drammensfjorden er Sandungen. Videre ses åsene mot Røyken. De tre små vannflekkene er fra venstre Bjørvann og Mørkvann. Så ser vi Oslofjorden med Oslo i hele sin prakt. Vi fikk ikke bilde av det denne gangen, men man ser også mot Østfold, Vestfold og ut Oslofjorden. Det sies at man på klare dager skal kunne se til syv fylker herfra! 


Når alle er vel fremme på hytta er vi klare for lunsj. Tante Kaja har bakt en nydelig sjokoladekake, og hvorfor det? Jo, fordi undertegnede har nettopp hatt bursdag! Helt herlig å bli overrasket av det beste jeg vet, en saftig og myk sjokoladekake. Namnam!
Og som dere ser, er jeg ikke den eneste som gleder meg. 



Hvor er det vi er hen på kartet, tro?


Hytta er åpen under de arrangerte turene, men også hver helg så lenge det er skisesong, og de selger vafler, varme drikker og sjokolade. Det er fyr i peisen, og med de solide, tykke tømmerstokkene og det grove, laftede treverket føler man seg som hensatt til en svunnen tid. 
Stikkvannshytta ble bygget rett etter krigen som et tiltak for å få folk ut i skog og mark, men byggestilen kan minne om langt eldre tider.




Det er tid for å ta farvel med Stikkvann for denne gang. Sigurd legger igjen en liten hilsen.


Det er lov å bli sliten når man er 5 år. Sigurd er sliten etter all lek og litt for mye kaker, og får sitte litt på skuldrene. Det hjelper stort både på lysten til å gå, og humøret. Snart er han i full fart igjen, og hopper ivrig over de farlige krokodillene i bekken!



Kanskje vi sees en gang på Stikkvann? Det er et populært turmål hele sesongen, men likevel råder stillheten og roen, og det er et sted å finne sjelefred. Ta en pause fra hverdagens stress og jag, og unn deg litt egentid.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar